En søndag sa det stopp

Statsministeren orket ikke å stå opp. 800 000 av oss har en psykisk lidelse. Alle kan rammes. Men ikke alle vil snakke om det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- MANGLENDE SØVN TAPPET MEG for krefter, problemene ble stadig vanskeligere å løse, og det gjorde at jeg sov enda mindre. Jeg fikk også klare trekk av angst.

Kjell Magne Bondevik snakker om den depressive reaksjonen som slo ham ut høsten 1998. I salen på Hotel City i Fredrikstad sitter førti bedriftsledere og lytter oppmerksomt. «Er det mulig å ha svakheter som leder, og vise dem?» er dagens tema.

Den tidligere statsministeren er en av flere kjendiser som i regi av organisasjonen Mental Helse har sagt seg villig til å holde foredrag på arrangementer og møter - og hjelpe oss andre til å bli mer åpne. Hver tredje nordmann vil en gang i livet få psykiske problemer. Men det er ikke sikkert alle tør å fortelle noen om det.

Da Bondevik ble syk, fikk han ett tusen brev . Mange av dem som skrev, skrev for å takke ham for å ha hjulpet dem til å snakke om sine problemer.

NÅR EN STATSMINISTER BLIR SYK faller totalindeksen på Oslo Børs. Mandag 31. august i 1998, dagen Bondevik ble sykmeldt, endte totalindeksen med en sluttnotering på 0,4 prosent under fredagens nivå. Det var til å bli deprimert av.

Men Bondevik kunne ikke gjøre noe med det. Han klarte ikke en gang å gå på jobb.

- Hvordan er det å våkne om morgenen og ikke klare å stå opp, Kjell Magne Bondevik?

- Alt føltes helt håpløst og mørkt. Og jeg følte meg så utrolig unyttig. At jeg lå der og kastet bort tida, forteller Bondevik.

Bondevik hadde de fleste symptomene: utmattelse, depresjon og angst. Når han ikke lå, satt han i en stol og så mye i veggen.

- Men på slutten hadde jeg så mye angst at jeg ikke klarte å sitte rolig engang. Enten så lå jeg, ellers så gikk jeg bare rundt, med en konstant uro i kroppen.

- Var du trist?

- Ja, jeg var veldig trist. Alt var trist. Jeg så ikke noe lyst noen steder. Det gjorde jeg ikke.

- Hvordan føles det når alt ser helt mørkt ut?

- Jeg var innom tanken på å slutte som statsminister. Jeg hadde bare lyst til å kutte ut alt jeg holdt på med. Men det ble jeg sterkt advart mot, og jeg skjønte at det ikke gikk an å ta en så viktig beslutning når jeg var så langt nede.

Samme dag som han ble sykmeldt, skulle Bondevik lede det første budsjettmøtet, det var bare en måned til han skulle presentere statsbudsjettet. I tillegg skulle han prøve å få kontroll med renta, og han skulle innfri løftet om kontantstøtte. Den depressive reaksjonen kom utrolig ubeleilig.

DA BONDEVIK BLE SYK, fikk Mental Helse mange henvendelser. Det gjorde inntrykk at selveste statsministeren kunne bli syk. Og i tillegg fortelle om det:

- Det gir en enorm effekt at kjente mennesker står fram og sier at det ikke er en skam å være syk, sier Gro Jørgensen, som er informasjonsansvarlig i Mental Helse Norge. Bondeviks åpenhet ga henne en idé: Hun ville lage en kjendiskampanje.

Så langt har Jørgensen knyttet til seg rundt 15 lokal- og rikskjendiser som vil fortelle om sine problemer i media, holde foredrag på arrangementer og møter - og hjelpe oss andre til å bli mer åpne.

- Kjendiser bidrar helt klart til større åpenhet om psykiske lidelser. Og ikke minst kan kjendisene vise folk flest at om du rammes, så trenger du ikke være syk resten av livet. Du kan fungere utmerket selv om du en gang har hatt depresjoner, sier Jørgensen.

PROBLEMENE TIL KJELL MAGNE BONDEVIK startet allerede om sommeren. Landets statsminister gikk på en smell. Han klarte ikke å gjøre en god jobb. Han var en dårlig statsminister:

- Ja, det var jeg. Jeg fungerte jo ikke skikkelig lenger.

- Hva var det som ikke fungerte?

- Hodet virket rett og slett ikke som det skulle. Det var vanskelig å tenke klart. Jeg følte meg handlingslammet og klarte ikke å ta beslutninger, forteller Bondevik.

Han tar seg til hodet:

- Det var akkurat som om jeg hadde vegger her i hodet. Vegger som det var helt umulig å komme igjennom. Du vet, når du er stresset, så føler du av og til at det knyter seg i hodet. Det er bare forbokstaven på det jeg følte.

To uker før han ble sykmeldt mistet Bondevik nattesøvnen. Først våknet han tidligere og tidligere, til slutt sovnet han ikke.

- Hva var det du lå og tenkte på?

- Jeg tenkte jo mye på de problemene jeg hadde på jobben: Renta som gikk opp, og problemene med budsjettet, blant annet å innfri løftene om kontantstøtte. Men etter hvert ble også små problemer store. Og så ble det i grunnen mørkt. Jeg klarte verken å løse de store eller de små problemene.

- Hva slags små problemer klarte du ikke å løse?

- Nei, rent praktiske ting. Som for eksempel å gjøre rent. Sånne små ting ble strevsomt og nesten håpløst. Jeg orket ikke tanken på det.

- Hvis du ikke klarte å gjøre rent, så var det vel ikke så lett å styre landet heller?

- Nei, det er sant.

Bondevik klarte ikke å skjule at han gjorde en dårlig jobb. Journalistene skrev at statsministeren var amper.

- Og det var jeg. Jeg følte at journalistene var innpåslitne og aggressive. Jeg fikk et fiendebilde av dem. Jeg som ellers har hatt - og har - et godt forhold til pressen.

DET VAR KONA BJØRG som skjønte at noe var helt galt.

- Hun så at jeg var trist hele tida, forteller Bondevik.

- Den søndagen jeg ikke klarte å stå opp forsto hun at hun måtte gjøre noe. Hun ringte en håndfull venner og kolleger og ba dem om å komme hjem til oss.

Bondeviks lege, Bjørn Lande, stilte diagnosen: depressiv reaksjon. Folk flest hadde aldri hørt om depressiv reaksjon. Ikke Bondevik heller.

- Nei, det hadde jeg ikke. Jeg hadde bare hørt om depresjon.

- Står diagnosen i boka?

- Legen sier at det er en diagnose du vil finne i ulike fagbøker. Ikke alle, men i noen. Jeg har forstått så mye at en depressiv reaksjon framkalles av ytre omstendigheter og ikke en varig indre tilstand.

Bondevik måtte ha hjelp av psykiater til å analysere hvilke ytre omstendigheter som gjorde han syk.

- Jeg hadde drevet rovdrift på meg selv i mange år. Jeg har tatt på meg mye arbeid, og hatt svært få pusterom.

Den andre årsaken var at jeg hadde noen sterke sorgopplevelser som jeg ikke fikk tid til å bearbeide. På få år døde tre av mine beste venner av hjernekreft, en av dem var svogeren min.

Og sorg er, ifølge fagfolk, strevsomt. Det tapper deg for krefter, sier han.

Psykisk helse på nettet

Mental Helse Norge: www.mentalhelse.no

Mental Helses Hjelpetelefon: 810 30 030 (døgnåpen)

Angstringen: www.linpro.no/angstringen

Organisasjonen Voksne for Barn: www.vtb.no

Nettdoktor: www.nettdoktor.no

Rådet for psykisk helse: www.psykisk.org

Kirkens SOS: www.kirkens-sos.no

Interessegruppa for Kvinner med spiseforstyrrelser: www.iks.no

Bondevik ble frisk i rekordfart. Med faglig hjelp og mye støtte fra venner og familie.

- Det betydde utrolig mye. For jeg verdsatte ikke meg selv i det hele tatt. Jeg var et null. Det å høre at du ikke er et null, hjalp meg mye.

- Du var i perioder enormt populær som statsminister. Hvordan er det mulig å føle seg som et null når du fikk så mye gode tilbakemeldinger på jobben du gjorde?

- Det er vel kanskje en del av sykdomsbildet, vil jeg tro. Jeg er sikker på at du kunne ha vist meg femti avisartikler med positive omtaler av meg, og jeg ville avfeid det som tull. For jeg var utrolig langt nede.

- Følte du deg ensom?

- Ja, til å begynne med gjorde jeg det. Selv om det var folk rundt meg hele tida, først og fremst kona. Det å ha familie og venner rundt, som først og fremst bare er der, var av helt uvurderlig betydning.

- DET Å MØTE VEGGEN i lederposisjon gjorde noe med meg - som menneske og politiker. Jeg er blant dem som livet så lang hadde fart godt med. Mange synes kanskje det meste gikk på skinner for meg. Slik har det ikke alltid vært, forteller Bondevik bedriftslederne i Fredrikstad.

- Jeg kunne formelig kjenne kraften hans. Han har en slik utstråling. Han stråler psykisk styrke.

Anja Bjerknes er seminardeltaker og imponert over Bondevik.

Psykolog Tove Bjerkholt leder seminaret, hun mener Bondeviks åpenhet skapte et paradigmeskifte i psykologien: En mann med makt torde å være svak, og snakke om «det unevnelige»

Når Bondevik er ferdig med sitt tjue minutters foredrag, slipper Tove Bjerkholt salen til.

- Er det noen i salen som har spørsmål til Bondevik?

Salen er stille. Ingen spørsmål.

- Det er helt klart at psykiske lidelser fortsatt er tabu, sier Gro Jørgensen i Mental Helse Norge.

- Jo visst snakker vi mer generelt om det, om temaet psykisk helse. Men det er få som tør å fortelle at de er syke selv, eller at noen i familien er det. Det sier sitt at bortimot hundre mennesker ringer hjelpetelefonen vår hvert døgn fordi de ikke har noen å snakke med, eller at de er redde for å fortelle sine nærmeste at de sliter.

Og sosial posisjon i samfunnet hjelper ingenting i forhold til nervetrøbbel - vi har folk høyt opp i næringslivet og andre kjente personer som har behov for å ringe vår hjelpetelefon iblant, forteller Jørgensen.

BONDEVIK SA JA TIL MENTAL HELSE for å hjelpe til med å knuse noen av de gamle mytene. Da han var guttunge, var det vanlig å kalle pasienter på psykiatriske sykehus for gærninger og tullinger. Det er det fortsatt.

Bondevik opplevde mye uvitenhet da han var syk.

- Det gikk rykter om at jeg var sperret inne og lagt i remmer. Det var faktisk journalister som ringte kontoret mitt og spurte om det stemte. Det kom heldigvis ikke på trykk, men det er jo skremmende at folk faktisk tror at du må sperres inne fordi du har en psykisk sykdom.

Statsministerens friskmeldinga var en av de store mediebegivenhetene i 1998. Tre og en halv uke etter at han ble sykmeldt innkalte han til pressekonferanse. Pressesenteret i regjeringskvartalet var overfylt.

Under sykemeldingen tvilte mange på at han ville komme tilbake. Hvis renteøkning, uro i økonomien, vanskelige budsjettvalg, lekkasjer og sprik i regjeringen ble for tøft, er han ikke sterk nok til å være regjeringssjef, var holdningen.

Ikke rart det lå en tung spenning og forventning i lufta på pressesenteret.

- Jeg følte at alle studerte meg, at de forsøkte å få med seg hver eneste kroppsbevegelse og hvert minste avvik fra normalen. Jeg tror de tenkte: Er han frisk nå? Er han rastløs? Har han noen unormale bevegelser? Flakker han med blikket?

Men jeg var jo faktisk den eneste i rommet som hadde papirer på at jeg var frisk, spøkte jeg.

- De forsøkte også å finne ut om du brukte medisiner. Om du tok antidepressiver. Det var det vi journalister diskuterte.

- Ja, det er mulig. Dere gjorde nok det, sier Bondevik.

- Brukte du antidepressiver?

- Det svarer jeg ikke på. Jeg vil bare si at jeg fikk en adekvat behandling, sier Bondevik bestemt.

Han svarer aldri journalister på det spørsmålet, Bondevik.

- Men dersom du er for åpenhet og vil normalisere psykiske lidelser, hvorfor vil du ikke fortelle om du har tatt medisiner?

- Fordi jeg mener behandlingen er et forhold mellom lege og pasient. Det er ingen grunn til å offentliggjøre behandlingsopplegg.

- Dersom du hadde hatt hjerteproblemer, ville du latt være å fortelle om du tok hjertemedisiner?

- Jeg ville ikke sett noe poeng i å fortelle hva slags behandling jeg fikk for hjertefeilen min heller.

- DE TRE UKENE I 1998 var noen av de verste i Kjell Magne Bondeviks liv. Men i dag er han usikker på om han ville vært de foruten.

- Ja, det har jeg tenkt litt på. Det er nesten så jeg kan si at jeg ikke ville vært sykdommen foruten. Livet har foldet seg ut, og jeg har lært å glede meg mer over det, fordi jeg har vært syk.

Jeg skulle gjerne ha jobbet for regjeringen og landet de tre og en halv ukene. Men for mitt personlige liv har de ukene gjort livet mitt rikere etterpå.

- Er du redd for å bli syk igjen?

- Det er klart at tanken slår meg innimellom. Når jeg har vært igjennom det en gang, så kan det komme tilbake. Det har jeg ingen garanti for. Men jeg har aldri gått rundt og vært redd for det. Og har heller ikke vært i nærheten av å være syk de to og et halvt årene som har gått siden.

- Hva om du blir statsminister igjen, klarer du å takle det?

- Ja, det gjør jeg. Jeg var jo statsminister i halvannet år etter dette her, og det gikk jo bra.

<B>FØR OG ETTER:</B> - Bondevik markterte et skifte i folks holdning til psykiske problemer, mener psykolog Tove Bjerkholt.
ENSOMT: - Jeg følte meg verdiløs og ensom, selv om folk sa de var glade i meg.