En spansk en

TV-lisensen er ei bombe under velferdsstaten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG SKIFTET EN GANG arbeidsgiver, fra en som betalte meg lønna mi den 12. i hver måned, til en som først ga meg lønningsposen den 30. i hver måned. Den første måneden i den nye jobben var jeg fattig. Jeg hadde ikke til mat, jeg hadde ikke til mine forpliktelser i banken, jeg kunne ikke se min hustru og mitt barn i øynene der de rotet i askeskuffen. Det var ingen trøst for dem og meg selv om at jeg tidligere hadde tjent på å gå andre veien.

DET ER DET samme NRKs styreleder Hallvard Bakke nå forsøker å trøste oss med når han gjennom smart politisk arbeid har fått Stortingets velsignelse for at NRK endrer sin lisensinnkrevingsperiode. Hittil har vi betalt fra 1. mars til og med 28. februar i det påfølgende år. Fra og med neste år skal lisensperioden følge kalenderåret. Ifølge bindsterke beretninger i Dagens Næringsliv innebærer denne endringen at vi tv-seere i 2007 betaler dobbel lisens for januar og februar. Selve beløpet vi betaler er det samme, justert for prisstigningen. Men de pengene vi betaler neste år vil ikke vare til mars 2008, bare til januar. I realiteten betaler vi 14 måneders lisens til NRK neste år. Eller sagt på en annen måte: Det helårsbeløpet vi blir avkrevd neste år gir oss bare fjernsynsopplevelser for 10 måneder. De to første månedene har vi alt betalt for. Det vi betaler for mye, går til å rette opp et regnskapsunderskudd som NRK har slitt med i snart 19 år etter at en omlegging av regnskapsåret i 1988 gikk i NRKs disfavør, ifølge Bakke.

ØKONOMISK BETYR dette lite for travle mennesker som svir av milliarder til julegaver og fyrverkeri uten å blunke. To tolvtedeler av 2103,80 øre er 350 kroner, dvs. én krone dagen i ett år. Men politisk er saken blitt brennhet. Øker du NRK-lisensen for en gjennomsnittshøyremann tar du livslykken fra ham. Det finnes knapt et mer forhatt symbol blant innbitte tilhengere av ekte friheter enn NRK-lisensen. Den symboliserer alt de forakter. Den er statlig innkrevd. Den gir ikke seerne valgfrihet. Den erstatter andre, sunne inntekter som reklame og direktebetaling. Den skiller ikke mellom dem som bruker NRK mye og dem som bruker NRK lite. Likevel underkaster borgerne seg denne siste reminisens av sovjetstaten. Tross alt er det jevnt over god kvalitet over Arbeiderpartiets Rikskringkasting. Tross alt har jo institusjonen blitt ledet av en tidligere nestleder i Høyre de siste åra.

MEN NÅ HAR sosialdemokraten mot EU, Hallvard Bakke, tatt tømmene med en slik besluttsomhet at John G. Bernander ikke vil mer. Kulturminister Trond Giske er såre fornøyd og Stortinget er passe nedsløvet av flertallsstyre og julemas. På den berømmelige Sandbergske akevittaften, vedtok nemlig Stortingets flertall omleggingen av lisensavgiften uten diskusjon. Men nå har Stortingets borgerlige mindretall våknet og oppdaget at sosialdemokratene har tatt en spansk en. Og hvis noen, på en mer pedagogisk måte enn jeg, klarer å forklare lisenshaterne hva dette dreier seg om, ser jeg ikke bort fra at Lars Sponheim og Jan Tore Sanner har en god sak.