En stille revolusjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Da Svein Gjedrem tok over som sentralbanksjef ved nyttår, skjedde det en oppmyking av pengepolitikken. En stabil kronekurs i forhold til europeiske valutaer var fortsatt målet. Nå skulle det føres en såkalt fleksibel fastkurspolitikk. Men det kom ingen endring i myndighetenes instruks til Norges Bank. Alternativet om å la inflasjon, sysselsetting og andre økonomiske forhold styre pengepolitikken, ble avvist både av regjeringen, det store flertallet på Stortinget og ikke minst av LO og NHO. Fastkurspolitikken er jo en viktig del av det såkalte solidaritetsalternativet.
  • Men etter det siste hovedstyremøtet i Norges Bank skjedde det en stille revolusjon. Renta ble ikke satt ned, slik de fleste hadde ventet. Det var sikkert en skuffelse for mange, ikke minst for regjeringen nå i valgkampen. Men det oppsiktsvekkende var Norges Banks begrunnelse for ikke å røre renta. I en pressemelding ble det angitt fem gode grunner for hovedstyrets ikke-vedtak, men hensynet til kronekursen ble ikke nevnt i det hele tatt. Derimot understreket Gjedrem at den høye sysselsettingen, stigningen i boligprisene og generelt gode konjunkturer ikke tilsier rentenedgang nå.
  • Men dermed utvider Gjedrem sitt handlingsrom og tar på seg oppgaver som egentlig skal være finanspolitikkens og de politiske myndighetenes ansvar. Dette skjer uten noen ny instruks fra regjeringen eller debatt i Stortinget. Likevel er det ingen som protesterer. Forklaringen er selvsagt at vår offisielle pengepolitikk for lengst var moden for revisjon. Det ble demonstrert så seint som for ett år siden. Men det store flertallet av politikere, LO og NHO har lagt så mye prestisje i denne politikken at en formell omlegging ville blitt tolket som et nederlag. Derfor er det like greit at Gjedrem gjør jobben i det stille. Men etter det som skjedde sist uke, har vi vel for siste gang fått høre at pengepolitikken ligger fast. Nå ligger den fast i Gjedrems hender.