En stor dag for liten helt

-  Vi kranglet litt der oppe i fjellet, men nå er vi veldig gode venner igjen, forteller Marthe (9) og broren Anders Tveit (13). Men noen ny fjelltur blir det ikke med det første.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Jeg vil ikke opp i fjellet igjen mer i år. Kanskje til neste år, sier Marthe. Etter nok en lang dag med mye oppstuss kunne niåringen endelig slappe av hjemme sammen med familien sin i går kveld. Marthe sitter på trappa sammen med broren Anders (13), som var med og lette etter søsteren de første timene da hun var savnet på høyfjellet ved Fyresdal i Telemark.

-  Jeg var så redd. Men da jeg hørte at hun var funnet, da var jeg glad, da, smiler Anders.

Marthe og Anders hadde en liten uoverensstemmelse rett før Marthe forsvant.

-  Vi kranglet litt. Det var ikke om noe spesielt, men nå er vi veldig gode venner igjen, sier han.

Marthe forteller at hun traff på både rev og hoggorm mens hun gikk og lette etter faren og broren sin i skogen i Fyresdal. Og hun brukte en kniv hun hadde med seg for å lage en vandrestav.

-  Jeg var litt redd. Det var ekkelt, for jeg var jo helt alene, sier niåringen, som fyller ti om ei knapp uke.

Hun innrømmer også at hun savnet mat.

Dagbladet treffer familien hjemme i Melum. Familien bor ved Kilevann, og har skogen som nærmeste nabo.

-  Det er klart at det har hatt en betydning at Marthe er vant med skogen og fjellet. Hun er ei selvstendig jente, hun greier seg veldig bra selv, forteller pappa Morten Tveit.

Savnet mamma

Marthe og familien hennes fikk blomster og hilsener fra slektninger, venner og arbeidskolleger i hele går. Alle er sjeleglade for at marerittet fikk en lykkelig slutt.

-  Hva tenkte du på da du var oppe i fjellet alene?

-  Jeg tenkte på mamma, pappa og broren min. Jeg så helikoptrene, og viftet med genseren min. Jeg trodde ikke de ville finne meg med én gang. Men jeg trodde at de kom til å se meg til slutt, forteller Marthe, som syntes det var litt stas å fly med det store redningshelikopteret.

Marthe gikk i svært kupert terreng over en strekning på åtte kilometer i luftlinje.

-  Jeg er litt sliten og har litt vondt i beina.

-  Hva gledet du deg aller mest til da du ble funnet?

-  Å se mamma, kommer det kjapt. Da NRK spurte Marthe om hvilket råd hun ville gi andre som går seg bort, svarte niåringen:

-  Å holde seg i nærheten av pappa.

Til NTB hadde hun imidlertid flere råd å gi - niåringen hadde nemlig passet på å holde seg i bevegelse for ikke å miste varmen. Derfor hadde hun heller ikke sovet noe særlig.

Kjempetøff

I går ble Marthe tatt imot som en helt av forventningsfulle små og store ved Bergan skole i Melum i Skien. Der hadde de 35 elevene forberedt stor fest med boller, kaker og is, spandert av skolesjefen til ære for den lille fjellvandreren. Langbordet ute i skolegården var pyntet med blomster og flagg, dessuten hadde elevene laget ei bok med tegninger til hovedpersonen. På tegningene gikk særlig ett motiv igjen: helikopter, fjell og ei lita rødkledd jente.

-  I dag er det bare latter, smil og glede, stråler rektor Brit Amlie ved Bergan skole.

-  Det tok lang tid, men vi var sikre på at hun skulle klare seg.

-  Ja, Marthe er kjempetøff, nikker tre av guttene. De slipper ikke Marthe et øyeblikk. Rektor Amlie forteller at elevene lurte veldig da de skjønte at Marthe var savnet.

-  Vi fortalte dem at det var mange ute og lette etter henne. I dag har de bare snakket om hvor glade de er for å ha henne tilbake. Det er jul og 17. mai på én gang.

TIL MARTHE: Dette var en av tegningene skolekameratene hadde laget til Marthe.
HILSEN FRA SKOLEKAMERAT: Tegning fra Mats.
OPPMERKSOMHET: Ingen tvil om hvem som fikk mest oppmerksomhet på Marthes skole i går.
GLAD TRIO: Anders, Marthe og border collien Zeeta.
GO'KLEM FRA BROREN: Marthe satte stor pris på en klem fra broren Anders. De to hadde kranglet litt før Marthe ble borte, men alt var glemt i går.
TILBAKE PÅ SKOLEN: Ingen tvil om at gjensynsgleden var stor på skolen. Mamma Sylvia til høyre.