En stor seier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hillary Clinton vant nominasjonsvalget i delstaten Pennsylvania med ti prosent flere stemmer enn Barack Obama. Det er en knusende seier. I dagene før valget gikk debatten om hva som ville innebære en seier for Clinton i Pennsylvania. Obamas tilhengere hevdet at hun måtte vinne kjempestort for å kunne fortsette valgkampen. Clintons tilhengere sa at en seier er en seier, uansett margin. Barack Obama skar igjennom dagen før valget da han sa at en sier er «50 pluss én », og føyde til at han ikke kom til å juble over å ha fått 45 prosent av stemmene og hevde at det var en moralsk seier.

Det står ni valgomganger igjen før Montana er sist ut den 3. juni. Dersom Clinton kan samle inn nok penger, vil denne valgkampen fortsette i seks uker til. Deretter blir det opp til superutsendingene å avgjøre hvem av de to som skal representere partiet mot John McCain i høst.

Problemet for Det demokratiske partiet er at det er umulig å si til Obama som leder i antall valgte utsendinger til landsmøtet, i antall avgitte stemmer og i antall delstater der han har vunnet, at han skal tre til side fordi Hillary Clinton er mer valgbar. Men det er like umulig å si til Clinton at hun skal trekke seg etter at hun har vunnet en ny stor seier.

Obamas tilhengere, og mange kommentatorer i mediene som heller i hans retning, hevder at det bare er John McCain som tjener på at Obama og Clinton angriper hverandre i kampen om nominasjonen. Clintons tilhengere hevder at det tvert imot styrker både partiet og kandidatene som får all medieoppmerksomhet til langt inn i sommeren.

Forsøk på å avbryte valgkampen kan ha en høy pris. Det kan skape mye bitterhet i den leiren som blir presset ut. Nå må alle valgene få gå sin gang, og så må superutsendingene foreta det valget som er deres oppdrag. Taperen må godta resultatet og slåss for vinneren i den egentlige valgkampen.