En stygg sak

Det er visstnok ikke så lett å være oljeselskap i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

StatoilHydro og konsernsjef Helge Lund har endelig funnet Dagny etter femti års leting, men det er ikke nok. Det store oljereservoaret som er døpt Dagny ligger bare en mil fra Sleipner og har infrastrukturen på plass. Oljeprisen er fremdeles svimlende tross noe berg og dalbane-kjøring på børsene. Og StatoilHydro tjener penger som aldri før. For oss vanlig dødelige er det vanskelig å ta inn over oss konsernsjefens bekymring. Men ifølge Dagens Næringsliv må oljeselskapet finne ti Dagnyer hvert år for å fylle opp reservene like mye som de tapper ut. Og det er åpenbart ikke mulig.

Bellonas oppfordring til å jakte mindre på fossile reserver og stake ut kursen for renere energi har så langt ikke vakt altfor stor begeistring i oljebransjen og blant økonomer. Og nordmenn flest er vant til at velstanden har kommet fra Sleipner og andre borehull. Vi har alle lang vei å gå for å åpne opp for nytenking som utfordrer konsumenten som har slått rot i de fleste av oss. Men kursen må legges om, skal vi tro de siste meldingene om klimaendringer. Og derfor er det de verste oljeprosjektene som nå trenger offentlighetens lys og diskusjon.

Et av prosjektene til StatoilHydro utenfor Norge har all grunn til å bekymre Helge Lund. Det handler om utvinning av olje fra oljesand i villmarka i Alberta i Canada, og denne prosessen er det verste svineriet i hele oljebransjen, ifølge Bellona-leder Frederic Hauge. Urbefolkningen, forskere og naturvernere krever at den norske stat setter ned foten og stopper hele prosjektet. Til allmenn opplysning dreier det seg om et område som tilsvarer 36 prosent av Norge. Og ifølge den kanadiske professoren David Schindler blir drikkevannet i området ødelagt.

Det samme skjer med dyre og fuglelivet fordi prosessen er ekstremt forurensende. Det er også snakk om å bygge egne atomkraftverk bare for å skaffe damp til utvinningsprosesser. Slik StatoilHydros prosjekt var planlagt ville CO{-2} utslippet være på sju millioner tonn årlig, noe som er mer enn alle norske privatbiler til sammen. Og som ikke dette var nok vil flathogst avskoge store arealer og gjøre det enda vanskeligere å binde opp CO{-2}.

Mens næringsliv og politikere diskuterer problemer som dette på oljemessa i Stavanger, har finansminister Kristin Halvorsen hatt besøk av nobelprisvinner i økonomi, Joseph E. Stiglitz, i Oslo. Han snakket begeistret om bedrifters samfunnsansvar og om deres plikt til å være ansvarlig ovenfor flere enn investorene. Så langt er det økte utgifter som kan stikke kjepper i hjulene for StatoilHydro i Canada. Prisøkning og nye kanadiske krav om CO{-2}-håndtering dobler utgiftene. Det er ikke lett å være oljeselskap i dag.