Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En sunn sjel?

Vår tids helter skal være rene i tanker, ord og gjerninger. Toppidretten er i ferd med å skape en mennesketype uten menneskelighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAMMENSMELTNINGEN

av idrett og næringsliv har ført til at det nå utvikles et nytt helteprodukt. Den nye mennesketypen har stål og spenst i bein og armer, er god på samhandling, men avkortet som individ. I dette legemet er sjelen nymoralsk, dvs. puritansk, ukontroversiell og tilpasset markedet.

OVER TID

har vi sett det komme: utviklingen av toppidrett som markedstilpasset vare. Et gryteferdig produkt for mediene, for sponsorer, reklamekjøpere og for personalutvikling i bedriftene. Det handler særlig om to forhold: sportslige resultater og image. Resultatene er grunnmuren. Men det er menneskene bak prestasjonene som skal selge varen. Strategien er å forene prestasjon og prektighet.

DE SISTE

ukene har vi fått flere påminnelser om hvordan norske idrettsutøvere på elitenivå blir disiplinert og påsatt munnkurv. Da Steffen Iversen og Eirik Bakke spyttet ut noen centiliter med dansk øl og dram i Dagbladet, satte idrettsledere og pressefolk seg på kosten og forlenget pekefingeren. Mini Jakobsen - av alle - gikk i fistel av forargelse, Nils Johan Semb fordømte det hele med vanlig tungsinn og Fotballforbundet bøtela de to spillerne. Beløpet holdes selvfølgelig hemmelig.

NOEN DAGER

etter kom likestillingsdirektør Mona Larsen-Asp på banen og hevdet at lettkledde idrettsutøvere ødelegger for kvinnefrigjøringen. Slik ble vi minnet om at helterollen også har en politisk side. Men det er idrettens egen bruk av munnkurv på utøverne som er mest oppsiktsvekkende og nedslående. Da Molde-spilleren Arild Stavrum uttalte seg sterkt kritisk om norske fotballdommere, var det med et skrik at han unngikk straff fra forbundet. Det synes å være en refleks blant sentrale ledere i norsk idrett at kritikk og opposisjon skal slås ned hardt og effektivt. Mens store deler av det norske folk diskuterer landslagets spillestil, er det pinlig taust fra spillerne. En blytung dyne av taushet og misforstått lojalitet har senket seg over idolene. Det er ikke bare spillestilen som har østeuropeiske trekk, det har også forholdet til ytringsfrihet og debatt.

ER DET

virkelig slike idrettsutøvere vi vil ha? Struttende av sunnhet, men kastrert for synlige drifter, åpenhet og kontroversielle meninger? Idrettslederne synes å mene at alt dette kan disiplineres eller sublimeres av hensyn til produktutvikling og resultatmål. Derfor er utøvernes liv gjerdet inn av vitenskapelige treningsmetoder, et steinhardt kostholdsregime og organisert leik og moro på fritida. Er det rart vi i årevis ikke har hørt en original tanke eller idé fra en landslagsspiller i fotball? Det er ikke vanskelig å skjønne at Erik Mykland vendte ryggen til alt dette.

SELVFØLGELIG

krever toppidrett systematikk, konsentrasjon og disiplin. Den som skal nå toppen, må være forberedt på blodslit og forsakelser. Men alle idretter er ikke like. Kravet til originalitet, sosial intelligens og kreativitet er forskjellig i vektløfting og fotball. Derfor er det langt fra sikkert at det fremmer resultatene når utøverne stenges inne i en kunstig sosial tilværelse, der de skjermes fra kontakt med resten av verden. Det er mer nærliggende å tro at sider av den sosiale disiplineringen er til for å sikre idrettens markedsverdi. Sponsorene ville ha smilet til Trine Solberg, ikke Roger Ruuds utagerende livsstil.

SPONSORENE

krever trygge investeringer i idretten. Da er det sikrest å luke vekk alt som kan oppfattes som annerledes, som avvik. Som kjent er alle som drikker Coca-Cola tolerante, sympatiske, slanke og sexy. Mange av dem er fremdeles gift med Doris Day og bor i rekkehus i Asker.

DET ER DENNE

type løgn idrettsindustrien prøver å selge oss, et ideal med røtter i det amerikanske bibelbeltet. Men det er slett ikke alle som vil ha Barbie og Ken som modeller i idretten. Vi vil ha tilbake personlighetene. Komplett med menneskelig klokskap og dårskap. Som det het allerede i antikken: en sunn sjel i et sunt legeme.