Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En svak 3-er

Resultatene av Clemets skole får vi først i 2012.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN NORSKE

skolen er veiet og målt av OECD gjennom den såkalte PISA-undersøkelsen. Kort oppsummert er den funnet for lett. Vi bruker mye ressurser på skolen, målt i lærertetthet per elev. Men vi oppnår middelmådige resultater. Vi snakker billedlig om en dårlig G, eller en svak 3-er i internasjonal målestokk. I matematikk presterer norske elever omtrent som gjennomsnittet i OECD-landene, men er betydelig svakere enn i de andre nordiske landene. I naturfag skårer norske elever betydelig lavere enn snittet. I lesing står det litt bedre til, men litt dårligere enn sist PISA-målerne var på ferde (2000). Norske elever er ikke flinke til å løse problemer, har relativt dårlige strategier for hvordan de skal bli flinkere. De er mindre motiverte enn elever i mange andre land og er i stedet mer bråkete og urolige. Lærerne har ikke lenger autoritet og sliter med disiplinproblemer. Det skaper dårlig arbeidsmiljø.

DET STÅR

altså sørgelig til med den skolen statsråd Kristin Clemet overtok for tre år siden. Og verre er det blitt i de åra hun har vært utdanningsminister. Men dette er resultat av mange års skolepolitikk og samfunnsutvikling. Resultatene av hennes egen snuoperasjon vil neppe være synlige før neste gang skolen stiller opp i internasjonalt mesterskap i 2012.

MAN KAN

stille spørsmål ved hva slik «benchmarking» er godt for. På samme måte som vi kan si at IQ er det man måler ved IQ-tester, kan vi si at PISA-ranking er den rangering som framkommer ved PISA-undersøkelser. De måler noe, men slett ikke alt. Likevel bør vi forholde oss til at den måler noe, og at dette «noe» må forbedres.

HVORDAN HAVNET VI

så langt nede på lista? Og hvorfor er Finland så høyt oppe? Det er de interessante spørsmålene. Av meg kreves det ikke vitenskapelig belegg, så jeg drister meg til følgende: Den utskjelte reformpedagogikken var resultat av utdanningsrevolusjonen. Lærere som før tok seg av de flinke, utvalgte elevene som kom inn på realskole og gymnas, skulle plutselig lose hele elevkull, med gode og mindre gode forutsetninger for læring, gjennom kverna. Skulle man unngå å skape skoletapere på samlebånd, måtte duksepedagogikken vike. Samtidig forsvant mødrene ut i arbeidslivet og skolen ble oppdrager i tillegg til underviser. Og som takk fikk lærerne en så dårlig lønnsutvikling at svært mange mannlige lærere, og blant dem mange mattelærere, ble fristet over i andre sektorer. Det siste klarte Clemets forgjenger, Trond Giske, å gjøre noe med. Om lønnsløftet vil bidra til å rette opp den svake mattekompetansen gjenstår å se. Finland? Finland er en «late bloomer», som måtte tenke nytt etter at de nye tider kom på nittitallet. Nød lærte fattige finner å vinne. Her er nøden så stor at den skal bøtes med to milliarder kroner i et såkalt «kompetanseløft».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media