En tiger av papir?

Plaza hotell i Oslo er i dag stengt for både terrorister og vanlige folk. Der har 55 medlemsland i OSSE møte, med utenriksminister Knut Vollebæk som vert. Hele neste år bestyrer Vollebæk formannskapet i organisasjonen som er blitt kalt en papirtiger. Men nå skal OSSE-observatører overvåke Kosovo-avtalen, og her i landet er organisasjonen Nei-regjeringens utenriks- og sikkerhetspolitiske alternativ til EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreløpig er det ikke mye til alternativ. Blant oppgavene i formannsåret lister utenriksminister Vollebæk blant annet opp en klargjøring av denne organisasjonens forhold til mer etablerte og mer operative institusjoner som FN, NATO og altså EU. Det forteller at OSSE ennå ikke har funnet sin plass og sin arbeidsmåte. OSSEs formål er å forebygge og hindre konflikter i et område som strekker seg den lengste veien mellom Vladivostok og Vancouver. Langs den ruta finnes det alvorlige konflikter i nasjoner med navn og hovedsteder som en norsk utenriksminister må trene med logoped for å uttale riktig.

  • Den amerikanske trusselforhandleren Richard Holbrooke tvang Jugoslavias valgte diktator Milosevic til å godta at to tusen ubevæpnete observatører fra OSSE skal overvåke at serbiske spesialstyrker og kosovoalbanske geriljasoldater holder sånn noenlunde fred med hverandre. Framfor alt gjelder det å hindre at de igjen gjør forsøk på etnisk rensing og andre overgrep som har til hensikt å skape politiske realiteter på bekostning av en fortvilt sivilbefolkning på flukt.
  • Akkurat nå opprettholder vinteren den skjøre freden i området. Det er stor fare for at skytingen starter opp igjen når snøen smelter og fjellveiene igjen er kjørbare i april en gang.
  • Suksess for OSSE det neste året vil ifølge den norske utenriksministeren være at disse uvillige partene setter seg ned ved et forhandlingsbord med nyfunnet vilje og evne til å komme fram til en avtale om demokratisk-politiske ordninger i denne jugoslaviske provinsen. Vollebæk vil ikke beskrive hva som vil være det katastrofale alternativet til et slikt scenario, men det er dessverre ikke vanskelig å forestille seg:
  • Under giverlandskonferansen for Palestina i Washington forsikret den amerikanske utenriksminister Madeleine Albright sin norske kollega om at USA mener OSSE-møtet på Plaza er «umåtelig viktig», men altså ikke viktig nok for henne. Verken Albright eller den britiske utenriksministeren Robin Cook dukker opp i Oslo. Derimot kommer utenriksminister Albright til Europa i neste uke for å delta i NATOs årlige utenriksministermøte. Der stiller alltid den amerikanske utenriksministeren opp, og viser klart hvor det er viktigst å være.
  • Men dersom OSSE mot tunge odds likevel lykkes i Kosovo neste år, kan det være begynnelsen til at OSSE finner sin form og arbeidsmåte. Det er stort overskudd på konflikter som enten er brutt ut, eller som trenger å forhindres. I materialet som er gjort ferdig til Oslo-møtet, blir innsats og vellykkete prosjekter listet opp i et ganske imponerende antall. Men det er liten tvil om at OSSE er oppe til eksamen i Kosovo. Bestått der vil bety at det blir glans å sole seg i, slik at både president Bill Clinton og utenriksminister Madeleine Albright møter opp på toppmøtet i Istanbul i oktober neste år.

Utenriksminister Vollebæk reiser selv til området i januar, og vet godt hvem han skal snakke med i Beograd. Men det er høyst usikkert hvem han får kontakt med fra den kosovoalbanske geriljaen UCK, og hvor slike møter eventuelt kan finne sted.

Det blir en katastrofe dersom det bryter ut kamper mellom de serbiske spesialstyrkene og UCK-geriljaen med OSSEs observatører midt i ildlinjen slik at NATOs evakueringsstyrke i Makedonia må rykke inn og redde dem ut. Faren er stor for at menneskeliv går tapt dersom utviklingen får et slikt forløp. Da kan formannskapet i OSSE bli en tung bør å bære for Knut Vollebæk og Norge.

En bonus for Norge vil i tilfelle være et enda sterkere kandidatur til to nye år i FNs sikkerhetsråd fra 2001.