En tikkende bombe

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Situasjonen i Pakistan er kaotisk, med unntakstilstand, brudd på menneskerettighetene, økt polarisering og islamistgrupper på offensiven. Dette gir grunn til bekymring når det gjelder et land med 165 millioner innbyggere – og med flere titalls atomstridshoder i sitt våpenarsenal.

President Pervez Musharraf har avsatt justitiarius i Høyesterett og flere andre dommere, satt tusenvis av mennesker i fengsel og stengt alle ikke-statlige tv-stasjoner. Samtidig har det pågått et merkelig spill rundt den fremste opposisjonslederen, Benazir Bhutto. Fredag ble hun satt i husarrest, men fikk likevel lov til å kringkaste sitt kritiske budskap. Lørdag var hun ute av husarresten, men for hvor lenge?

President Musharraf, som tok makten ved et kupp i 1999, er presset opp i et hjørne. Han er i konflikt med landets liberale elite, med de største politiske partiene og ikke minst med de Taliban-inspirerte islamistene som er på frammarsj flere steder i Pakistan. Tross dette ønsker Musharraf å gå inn i en ny periode som landets president. I forrige måned inngikk han en allianse med Benazir Bhutto som da var i eksil på grunn av korrupsjonsanklager. Musharraf skulle fortsette som president, mens Bhutto skulle bli statsminister etter valgene i januar neste år. Bhuttos krav var at Musharraf skulle trekke seg som forsvarssjef.

Mye kunne nok gått annerledes om ikke Høyesterett hadde stilt spørsmål ved om Musharraf kunne gjenvelges til en tredje periode som president. Det var etter all sannsynlighet dette, og ikke den islamistiske trusselen, som fikk ham til å erklære unntakstilstand og sette Høyesterett ut av spill.

I går sa Musharraf at det skal avholdes valg før 9. januar neste år. Om Bhutto fortsetter forhandlingene med presidenten, er uklart. Det som er sikkert, er at generalen som styrer Pakistan må ta av seg uniformen og bli sivilist dersom han skal ha noe som helst legitimitet som framtidig president. Men hvor mye støtte kan Musharraf få fra de mektige militære dersom han formelt ikke lenger er deres sjef? Pakistans president er ikke lenger mannen som skal løse landets problemer, han er selv blitt problemet.