En time, en bønn

Fra en lærers forundelige, nye hverdag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GOD MORGEN kjære elever, velkommen til en ny dag med blanke ark. I dag er de veldig blanke. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal fylle dem med. Først må jeg fortelle at vi ikke skal synge vår faste sang. Ikke klapp, er du snill. Jeg tenkte meg at du ville gjøre akkurat det. Fett å gaule litt om morran? Joda, det er kanskje ikke så dumt å bli kjent med vår kristne kulturarv, heller. Men vår kunnskapsminister vil ikke ha religiøse sanger i skolen. Det er i mot loven.Graut i øregangene? Kunnskapsministeren? Nei,nei, han har sagt kloke ord om både formålsparagraf, fremmede språk i skolen og nå om faren ved forkynnelse.Sangen ekskluderer dere av oss som ikke er kristne. Og samtidig er de et forsøk på å presse kristendommen på oss alle i skolen. Han har et poeng, ministeren, har han ikke det?

GLEMT KNOLLEN i garderobeskapet? Du har den på plass, så vidt jeg kan se. Neida, du er ikke uvitende. Dere er alle i stand til å tenke selv. Barn og unge lar seg nok forføre av ord, men de er ikke særlig trofaste. Fordi de lærer. Vi voksne, en hel generasjon, har sunget sanger og sitert salmervers i skolen. Men det har ikke skapt køer utenfor våre kirker. En bønn og en sang i ny og ne, har aldri fått noen av dere i kne, pleier jeg å si. Bare gi faen? Jeg tenkte meg at du ville si noe slikt. Pass språket ditt litt, er du snill. Sang og bønn er frivillig i vår skole. Og du bør vite at bannskap er å misbruke Guds navn. Hvilket bringer meg over til neste tema, nemlig julefesten. Den tror jeg vi må avlyse i år.

KNASKEKOSEN? Joda, kanskje kan vi få det til i år også. Men det må bli i en ikke-religiøs kontekst. Jula er det kraftigste budskap om kristendom vi har, det er forkynnelse satt i system, av stat, næringsliv og kirken. Den er mer effektiv enn tusen prekener. Julemarsipan i skolen må vel derfor betraktes som forsøk på forkynnelse. Pepperkakene? Gudbedre, de har jeg ikke tenkt på.Nei, nei ministeren vil ikke forby julegavene. Skriv gjerne ønskelister, også her på skolen. Regjeringen vurderer dem neppe som brev til Gud. Et sted må grensa gå. Må den ikke det? Men hvor? Og hvorfor er han så opptatt av, akkurat nå, hva skolen ikke skal ha? Ikke paragraf, ikke sang, ikke bønn. Han er ikke lett å bli klok på, ministeren for kunnskap.

SKVULPEPAKKER? Nei, de har jeg aldri hørt om. Øl og sprit med bånd på? Slutt å skryt, er du snill. Men det er med kunnskapen som med for fulle flasker. Den skvulper snart over. Hva skal vi velge? Hva er viktig. For dere, for meg, for samfunnet? Hva er tro? Hva er viten? Se opp for tolkerne, de som sier at de forvalter sannheten, har jeg sagt! Både prester og lærere, professorer og ministre!Hva, ringer klokka? Vel, vel, timen er slutt, tida er over, men klokka er ikke slagen. Bare gå, bare gå. Men husk til neste gang, at først kom undringen, så kom ordet. Hold fast på det. Det er min bønn til dere.