En, to, tre... amerikanere

Hvert tiende år skal alle i USA telles. Prisen på folketellinga i år er 40 milliarder kroner. Og det holder ikke å rope «Her!».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Myndighetene vil at alle skal svare på åtte basis-spørsmål, og et langskjema med 53 spørsmål. 500,|000 folketellere står klare til å foreta husbesøk. Antakelig vil 60 prosent av de 275 millionene USA-borgerne ta seg tid til å svare.

Det er folketellingen som avgjør Kongressens sammensetning og fordelingen av 1500 føderale budsjett-milliarder. Mangler ved forrige telling gjorde at Texas tapte 770 millioner - bare i 1998. Kanskje er cowboyene mer lystne på å bli talte i år?

Men mange individualisme-elskende amerikanere ønsker ikke å slippe folketellerne innenfor dørstokken når de banker på. Noen har en inngrodd skepsis til myndighetene i Washington, mens ulovlige immigranter frykter for å bli deportert hvis de telles.

Fra hest til data

USAs første folketelling ble foretatt i 1790, da politi til hest trålet de 13 delstatene som da utgjorde unionen. Årets folketelling vil trolig, på tross av sviktende deltakelse, bli mer nøyaktig enn noensinne på grunn av bedre dataprogrammer.

I 1990 falt om lag 4 millioner amerikanere eller 1,6 prosent av befolkningen utenfor. Vel 4,4 millioner ble tellet to ganger, mens dobbelt så mange ikke ble tellet i det hele tatt, og 13 millioner amerikanere fikk gal adresse, ufrivillig eller ikke.

Asiatene mest tellevennlig

Det er de spansktalende, afroamerikanerne og indianerne som har den høyeste feilprosent, mens asiatene er langt flinkere til å gi riktige opplysninger. Men folketellerne og det føderale folketellingskontor har hele året på seg til å innhente alle opplysninger.

Innen 31. desember skal USAs president ha en detaljert rapport over USAs totale befolkning, stat for stat.