Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En trygg alderdom

Norge trengte arbeidskraft, og importere den fra Pakistan via Tyskland i begynnelsen av 70-åra. Merkelig nok synes det ikke som om man samtidig forsto at det kom mennesker til landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De første «fremmedarbeiderne», som de da ble kalt, fikk ingen språkundervisning, de ble stuet sammen i provisoriske boliger og sov på skift - inntil LO ba om innvandringsstopp. Den ble vedtatt av Stortinget i 1974, for ett år. Den offisielle begrunnelsen var at man måtte løse fremmedarbeidernes sosiale problemer før det kom flere.

  • Innvandringsstoppen står ved lag, og om ikke de som virkelig må kalles «første generasjon innvandrere» har de samme sosiale problemer nå som for 30 år siden, begynner de å trekke på årene. Foreløpig dreier det seg bare om vel 500 personer, men alderdom og eldrebølge kjenner ikke etniske grenser. Antall pensjonister med innvandrerbakgrunn vil øke dramatisk de neste 10 - 20 åra.
  • Klokt nok kastet Arbeiderpartipolitikeren Kadafi Zaman fram tanken om egne avdelinger eller hjem for innvandrere i en kronikk i Aftenposten sist søndag. Han hevdet også at det ville kunne bremse antall ekteskap der den ene part kommer fra hjemlandet mens den andre er oppvokst i Norge: Foreldrene frykter at svigerdøtre oppvokst i Norge ikke vil vise den samme respekt og omsorg for dem når de blir gamle.
  • Utsikten til en alderdom i et trygt språkfellesskap og med respekt for deres deres religiøse tro, er noe ethvert menneske har krav på. At det eventuelt også vil avhjelpe importen av ektefeller fra det opprinnelige hjemlandet, utgjør bare et tilleggsargument. Også muslimer har krav på en verdig alderdom.
  • Derfor har heller ikke forslaget vekket den store politiske diskusjonen. Bortsett fra Fremskrittspartiet stiller de politiske partiene seg velvillig til tanken. Uenigheten går mer på om det bør dreie seg om egne bygninger eller fløyer i aldershjem der det også bor etniske nordmenn. Ganske så forutsigelig sier imidlertid Carl I. Hagen til Aftenposten torsdag at han er imot forskjellsbehandling på basis av «rase og religion». Så får han sette stengningen av det jødiske aldershjemmet i Oslo på dagsorden. Det drives av kommunen.
  • De som sokner til eventuelle muslimske hjem eller avdelinger, er ikke innvandrere i større grad enn de som bor i det jødiske bo- og servicesenteret, eller de som holder til i adventistenes hjem. Det dreier seg om norske statsborgere, «skattebetalere», som Hagen ellers ynder å kalle beboerne i dette landet.
  • Det norske språket er forførerisk. Vi benytter samme ord for mennesker av norsk opprinnelse og mennesker som er statsborgere i landet: nordmenn. Dermed blir det mulig å tilsløre det faktum at vi som statsborgere har like rettigheter, mens vi som individer og medlemmer i trossamfunn har forskjellige behov. Likeverd forstås som likhet og like tilbud på alle plan. Men det går utmerket godt an å være både norsk og muslim, buddhist, ateist eller adventist.
  • Dersom honnørordet «integrering» ikke skal bety assimilering eller til og med normering, må vi forstå at det samfunn vi alle sosialiseres og intergreres inn i, er flerkulturelt. De forskjellige kulturene må beholde sine særtrekk, samtidig som vi respekterer hverandre som individer med like rettigheter. Det har eldresomsorgen klart til nå, med aldershjem for jøder og adventister _ og ganske sikkert også med lydhørhet overfor etnisk norske eldre som ikke vil stelles av pleiere av det annet kjønn.
  • Omtrent da den generasjonen vi snakker om ble født, lanserte politikeren og historikeren Halfdan Koht et forslag til å dempe de etniske motsetningene i Europa etter første verdenskrig: Der det fantes et visst antall medlemmer av et trossamfunn eller språkgruppe, skulle disse få midler til å opprette egne kulturinstitusjoner, såsom skoleklasser og kirker, uavhengig av hvilken nasjonalstat de bodde i. Selv om finansieringen ennå er uklar, vitner de siste dagenes debatt om at Norge endelig kan ta Kohts forslag til følge når det gjelder kulturtilpasset eldreomsorg. I andre land har man gjort det for lenge siden.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media