En tung oppgave

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik ville handle raskt og effektivt etter at to unge menn på forsommeren ble drept i voldshandlinger i Oslo sentrum. Det ble nedsatt et hurtigarbeidende utvalg med sju statsråder som skulle kartlegge virkemidler og foreslå tiltak for å stanse voldsutviklingen. I går presenterte justisminister Aud-Inger Aure resultatet, regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlig sted.
  • Tiltaksplanen karakteriseres best ved sitt vedlegg: En oversikt over 45 eksisterende prosjekter i offentlig regi for bekjempelse av vold. Mange departementer og etater er i gang med kampanjer, aksjoner og aktiviteter. Men innsatsen har så langt gitt små, om noen resultater. For voldsbruken er knyttet til sosiale spenninger som ikke dempes av natteravner eller konfliktråd, og til trekk ved samfunnsutviklingen det kreves ganske andre virkemidler for å snu.
  • Når Bondevik-regjeringens utvalg har funnet fram til få tiltak som ikke alt var forordnet, forteller det nok mer om voldsproblemets karakter enn om fantasiløshet blant de sju statsrådene. Men enhver regjering vil markere handlekraft mot voldsproblemet. Og det er rett å ta i bruk virkemidler som kan føre til selv det minste resultat.
  • På et par punkter representerer tiltaksplanen kloke kriminalpolitiske veivalg. Oslo politikammer har ikke fått innfridd sitt ønske om videoovervåking av offentlig sted. Det ville bety en innsnevring av personvernet, og erfaringene fra utenlandske storbyer med en slik ordning er delte. Tiltaksplanen har heller ikke fulgt opp Riksadvokatens forslag om at politiet skal få lov til, uten noen konkret mistanke, å ransake folk på åpen gate etter våpen.
  • Oslo politikammer får beskjed om å sende flere politifolk ut på gata på de tidspunktene det er størst risiko for voldshandlinger, men uten budsjettøkning. Regjeringen er her trolig på trygg grunn: Mannskap kan beordres vekk fra skrivebordet og over på kveldsvakt.