En uavsluttet krig

Italienske myndigheter har vunnet et viktig slag mot den napolitanske mafiaen. Men om de klarer å ta problemet ved roten, er en annen sak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I neste uke er det norgespremiere på filmen «Gomorra», en dyster fortelling om den napoletanske mafiaens virksomhet. Samtidig utspiller en ny akt i historien seg: Tirsdag fikk en av de mektigste mafiaklanene et alvorlig skudd for baugen – eller «tre skudd i hjertet», som en lokalavis i Napoli skrev på forsida i går. I et politiraid som omtales som et historisk gjennombrudd i kampen mot Camorraen, ble over hundre mistenkte mafiamedlemmer arrestert, deriblant tre menn regnet blant de farligste ettersøkte kriminelle i Italia. De tre regnes som hovedansvarlige for de brutale drapene på syv mennesker nord for Napoli for to uker siden, en hendelse omtalt som «en terrorhandling» og «en krigserklæring mot den italienske staten».

Nå har staten altså slått tilbake. Innenriksminister Roberto Maroni forsikrer at han vil fortsette å legge et press på Camorraen som de kriminelle aldri har kjent maken til. Det høres jo bra ut. En sånn innsats er avgjørende for Italia – og den er viktig for den italienske regjeringen, av flere grunner. Først og fremst fordi regjeringen har satset så mye på å være tough on crime generelt. Dernest på grunn av en ny, giftig anklage om politikeres samarbeid med mafiaen.

For et par uker siden ryddet ukemagasinet Espresso to forsider for å gi plass til uttalelsene til en avhopper fra den napolitanske Camorraen. Avhopperen navnga høytstående samfunnsborgere han mener har vært direkte involvert i mafiaens forretningsvirksomhet de siste åra – ikke minst i forbindelse med den groteske handelen med giftig avfall, som spiller en viktig rolle i filmen som kommer på norske kinoer i neste uke. Det heteste navnet i anklagene var en nøkkelperson i den italienske regjeringen. Forfatteren Roberto Saviano, som har skrevet boka filmen Gomorra er basert på, var ikke overrasket over anklagene. Et av hans kjernepunkter er nettopp hvordan enkelte politikere og forretningsmenn i Italia lukker øynene for, eller er direkte involvert i, mafiaens utarming av Sør-Italia, for egen vinnings skyld.

Dermed er gråsonen mellom statens institusjoner og kriminelle organisasjoner igjen i fokus i Italia. Anklagene flyr begge veier – mange mener Saviano og journalistene i Espresso vilkårlig gjengir anklager mot politikere de er uenige med for å score billige pr-poenger. Ukemagasinets redaksjon ble raidet av politiet umiddelbart etter oppslagene, og datamaskiner og annet materiale ble beslaglagt. I en illsint lederartikkel hevdet Espressos redaksjon at «i et avgjørende øyeblikk for landet, kan ikke anklagene mot et medlem av regjeringen ties i hjel.» Den anklagede regjeringsrepresentanten uttalte på sin side i går at tirsdagens massearrestasjoner bør fjerne enhver tvil om myndighetenes ærlighet en gang for alle. Det som i alle fall er utvilsomt, er at kampen om hvordan krigen mot mafiaen i Italia skal føres, ikke er avgjort.