BØTELAGT: JP Morgan Chase og fire andre amerikanske storbanker må betale bøter på 41 milliarder kroner etter at det er avslørt kartellvirksomhet for å påvirke valutakursene. Foto: REUTERS/Eduardo Munoz
BØTELAGT: JP Morgan Chase og fire andre amerikanske storbanker må betale bøter på 41 milliarder kroner etter at det er avslørt kartellvirksomhet for å påvirke valutakursene. Foto: REUTERS/Eduardo MunozVis mer

- En ufattelig sammensvergelse

De handler valuta for summer tilsvarende 34 norske statsbudsjett hver dag. Men spillet har vært skittent. Nå må fem storbanker ut med 41 milliarder i bøter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av ett minutt, 30 sekunder på hver side av klokken 16, London-tid, fastsettes «The fix»: En daglig referansekurs for 21 store valutaer, blant dem euro og dollar.

Kursen bestemmes ved å bruke mediankursen valutaene handles for i løpet av det ett minutt korte vinduet.

Referansekursen som bestemmes her, brukes til å fastsette verdien på enorme globale eiendeler, som pensjonsfond og indeksfond verdt 27,5 billioner dollar.

Men etter mange merkelige valutabevegelser i og rundt vinduet begynte finansmyndighetene på begge sider av atlanteren å etterforske.

De fant kartellvirksomhet, og hemmelige, lukkede diskusjonsforum, med navn som «The Cartel», «The Mafia» og «The Bandits Club».

Brukerne som i kodede meldinger delte informasjon på diskusjonsforumene var ikke smågutter: Valutatradere i noen av verdens største banker, som ukentlig kjøpte og solgte valuta på størrelse med statsbudsjetter.

Chatteforumene var kun for inviterte, og preget av strengt hemmelighold. En nykommer fikk følgende beskjed: «Mess this up, and sleep with one eye open.»

41 milliarder i bøter I forrige uke inngikk de fire amerikanske storbankene Citigroup, Barclays, JP Morgan Chase Royal Bank of Scotland og UBS et forlik med amerikanske myndigheter, der de må betale 41 milliarder kroner (5,4 milliarder dollar) i bøter for å ha drevet kartellvirksomhet for å manipulere valutamarkedet.

De fire førstnevnte bankene har operert det de selv omtalte som «kartellet» («The Cartel»).

- Bankene har tatt del i en skamløs oppvisning i kartellvirksomhet og manipulering av markedet. Taperne har vært utallige konsumenter, investorer og institusjoner verden over, sier den amerikanske justisministeren Loretta Lynch, ifølge CNN.

Om nivået på bøtene sa hun:

- At vi aldri tidligere har gitt bnøter i denne størrelsesorden sier sitt om denne ufattelige sammensvergelsen.

Ifølge Bloomberg News, som avslørte virksomheten i juni 2013, har samarbeidet om valutamanipulasjonen pågått i minst ti år. Flere tradere har mistet jobben, men per nå er det ingenting som tyder på at de vil bli forfulgt juridisk.

«Banging the close» Kartellvirksomheten storbankene er dømt for, har gått ut på at man på de lukkede diskusjonsforumene har delt informasjon om klientordre forut for «The Fix» klokka 16 i London.

FOR STORT FOR JUKS: Den internasjonale valutahandelen har et anslått daglig volum på 41 billioner kroner, rundt 34 norske statsbudsjett. Markedet har vært uregulert, blant annet fordi man har trodd at det var for stort til at enkeltaktører kunne påvirke valutakursene.
FOR STORT FOR JUKS: Den internasjonale valutahandelen har et anslått daglig volum på 41 billioner kroner, rundt 34 norske statsbudsjett. Markedet har vært uregulert, blant annet fordi man har trodd at det var for stort til at enkeltaktører kunne påvirke valutakursene. Vis mer

Ved å vite om andre bankers kjøps- eller salgsorde av store mengder valuta, kunne man vite hvilken vei kursen kom til å gå før «The fix» ble fastsatt.

De kunne også selv påvirke kursen ved å samarbeide om å dumpe eller kjøpe store mengder valuta før referansekursen ble satt.

Spurten mot klokka 16.00 i London blir kalt «Banging the Close».

Bloomberg gjorde i 2013 noen undersøkelser av hva slags utslag handelen kunne få:

I løpet av 20 minutter siste fredagen i juni det året, gjorde den amerkianske dollaren ett hopp på 0,57 prosent mot kanadiske dollar, den største bevegelsen på en måned. I løpet av en time var to tredjedeler av differansen spist opp.

Det samme mønsteret, plutselige valutabevegelser før klokka 16 i London på månedens siste handelsdag, fulgt av en rask reversering, skjedde i 31 prosent av valutaparene i løpet av en toårsperiode.

- SKAMLØSE: - Bankene har tatt del i en skamløs oppvisning i kartellvirksomhet og manipulering av markedet. Taperne har vært utallige konsumenter, investorer og institusjoner verden over, sier den amerikanske justisministeren Loretta Lynch (bildet). Foto: Chip Somodevilla/Getty Images/AFP
- SKAMLØSE: - Bankene har tatt del i en skamløs oppvisning i kartellvirksomhet og manipulering av markedet. Taperne har vært utallige konsumenter, investorer og institusjoner verden over, sier den amerikanske justisministeren Loretta Lynch (bildet). Foto: Chip Somodevilla/Getty Images/AFP Vis mer

For valutaene som handles hyppigst, som euro og dollar, skjedde uforklarige hopp, fulgt av raske reverseringer, i halvparten av tilfellene, skriver Bloomberg.

Pensjonistenes penger Ifølge en rapport fra Paul Aston i 2010, som da var analytiker i Morgan Stanley, kan valutaspekulasjonen ha spist opp fem prosentpoeng av investorenes årlige overskudd. For en forvalter som handler valuta for 10 milliarder, betyr det 500 millioner som ellers ville tilfalt investorene.

Valutakurser settes med fire desimaler, og den eventuelle kurspåvirkningen traderne har oppnådd, vil ikke gi store utslag på en enkelt transaksjon.

Men med de enorme volumene som hver dag skifter hender i valutamarkedene vil selv et knepp på en tusendedel gi utslag. Storbankene har vunnet, og investorene, som for eksempel det norske oljefondet, har tapt. 

En analyse gjort av New Change FX, et selskap som hjelper forvaltere med å redusere tansaksjonskostnader i valutamarkedene, kan de minimale svingningene forårsaket av kursmanipulasjonen ha kostet britiske pensjonister 88 milliarder kroner hvert år - eller 3500 kroner for hver pensjonist.

Ikke regulert Professor Dagfinn Rime ved BI har blant annet valutamarkeder som sitt spesialfelt. Han har fulgt opprullingen av skandalen tett.

- Ved å dele informasjonen visste de litt mer om hvordan referansekursen skulle settes. De kunne også dytte kursen litt i sin retning. Resultatet ble at kundene fikk en litt dårligere pris, og at bankene tjente litt mer penger, sier Dagfinn Rime.

Han mener det er umulig å fastslå hva bankene har tjent på kartellvirksomheten.

- En ufattelig sammensvergelse

- I det vanlige aksjemarkedet er det rapporteringsplikt, man må oppgi at man tradet så og så mye i går. I valutamarkedet er det ingen rapporteringsplikt. Det er ikke regulert. Ingen vet størrelsen på disse transaksjonene, eller hva bankene har tjent, sier han.

- Det skjer mye rart i det vinduet på ett minutt der referansekursen settes. Men om det er et resultat av manipulasjon har ingen klart å fastslå sikkert. Valutamarkedet er utrolig likvid, det handles enorme summer av veldig mange aktører. Spørsmålet er om man klarer å kontrollere dette så man får dyttet kursen i sin retning, sier Rime.

Han mener at mange porteføljeforvaltere har vært klar over risikoen ved å bruke referansekursen som settes i London klokka 16.

- Dermed slipper de å ta et valutastandpunkt. Man må bruke en kurs, og de bruker fix'en. Dermed sier man fra seg risikoen for en plutselig valutasvingning. Så kan man spørre: Er det tapet kundene får greit? Det kan det til en viss grad være, når de slipper å ta valutarisikoen, sier Rime.

Kilde: Financial Conduct Authority (FCA).
Kilde: Financial Conduct Authority (FCA). Vis mer