En ukuelig optimist

En optimistisk amerikaner har vært i Oslo og erklært at det er mulig å vinne kampen mot terrorisme og fundamentalisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO BLE

ikke til av seg selv etter den andre verdenskrigen. De var mange som mente at prosjektet ikke var gjennomførlig. Amerikaneren Ronald D. Asmus mener det var formatet til etterkrigstidas ledere, med president Harry Truman i spissen, som gjorde det mulig. Han mener at ledere med det nødvendige formatet satt ved roret også i begynnelsen av 1990-åra da tanken om å utvide NATO med tidligere land i østblokken, tok form. Nok en gang under stor motstand, men med ledere som Bill Clinton, Helmut Kohl og Boris Jeltsin i sentrale posisjoner, ble det umulige mulig. Ronald D. Asmus var personlig rådgiver for utenriksminister Madeleine Albright i president Bill Clintons regjering og satt sentralt i denne prosessen.

ASMUS HEVDER

at vi i den vestlige verden nå befinner oss i en historisk situasjon som kan sammenliknes med åra 1947- 1948. Sovjetunionen er borte, men den nye trusselen fra terrorisme og fundamentalisme fra fanatiske grupper og fallerte statsdannelser er like alvorlig som den gangen. Muligheten til å seire over trusselen er der, dersom dagens ledere viser seg å ha det formatet som skal til for å gripe den.

«Folk sier at jeg er en ukuelig optimist. I Amerika er det en kompliment. Her i Europa er jeg ikke så sikker,» sier Asmus. Han mener at viktigheten av å handle illustreres av at faren for at masseødeleggelsesvåpen skal ramme Washington D.C., der han bor, nå er større enn noen gang under den kalde krigen. Han har selv skrevet under på juridiske dokumenter som overlater ansvaret for hans sønn til rektor på skolen der sønnen går, dersom Asmus selv ikke melder seg innen ei viss tid etter at alarmen går.

USA OG EUROPA

må på nytt klare å samarbeide om det som er nødvendig for å endre trusselbildet fra områdene i Midtøsten. Asmus som er demokrat og nå støtter presidentvalgkampen til senator John Kerry, håper at et maktskifte i Washington i høst skal bli starten på det prosjektet han spår kan komme til å vare like lenge som den kalde krigen, altså i mer enn 40 år, før landene i Midtøsten har sluttet å fostre folk som vil ta livet av amerikanere og europeere.

Asmus tror at senator Kerry har det lederformatet som skal til for å starte det store prosjektet som kan gjøre landene i Midtøsten demokratiske og stabile. Asmus som innrømmer at han ikke er ekspert på Midtøsten, vil kopiere anatomien i den kalde krigen og prioritere kontakt med de moderate stemmene og sammenslutningene der de kan finnes. Fredsprosessen mellom Israel og palestinerne står alltid øverst på enhver oppgaveliste i dette området, men selv en løsning i denne konflikten er utilstrekkelig dersom andre ting i mellomtida er forsømt. Som det å knytte Tyrkia varig fast til Vesten. Asmus mener å se at den nåværende regjeringen i Ankara, med muslimsk bakgrunn, er alvorlig interessert.

NOEN AV

tilhørerne til foredraget som Ron Asmus holdt i regi av Den norske Atlanterhavskomité forleden, avviste optimistens visjon som håpløst urealistisk og uten forståelse for de grunnleggende problemene som er knyttet til konflikten mellom Israel og palestinerne. Asmus selv sammenlikner med pessimistene han debatterte med i nittiåra. De sa at utvidelsen av NATO østover for å sikre fred i Europa og samarbeid med Russland på samme tid, var umulig. Dessuten var han vitne til at president Bill Clinton gjorde mer enn noen annen president før ham for å oppnå fred mellom Israel og palestinerne, uten å lykkes. Tida er inne til å prøve nye framgangsmåter, og da handler det om demokratisering og forbedring av livsvilkårene for folkene i området, og nedbygging av støtten til udemokratiske, hel- eller halvtotalitære regimer. Framfor alt handler det ifølge Asmus om å gi opp forestillingen om at demokrati er en umulighet i Midtøsten.

ASMUS HÅPER

på akkurat passe bedring av det spente forholdet mellom USA og Europa under serien av toppmøter i juni i år. Nok til å bygge videre på, men ikke nok til å hevde at George Bush har reparert USAs allianser. De vil John Kerry selv reparere etter valget, i form av en politisk forkjøpsstrategi framfor Bush-regjeringens vektlegging på bruk av militære midler, tror den ukuelig, optimistiske amerikaner.