Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En ulykke for landet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Fremskrittspartiet stiger til nye galluphøyder. Carl I. Hagen erklærer at han vil være deltaker i den flertallsregjering han tror blir resultatet av stortingsvalget. Det nyeste tilskuddet til den norske partifloraen, som ble døpt i eggelikør i Saga kino i 1973, ser at regjeringsmakt er innen rekkevidde.
  • Det vil være en ulykke. Fremskrittspartiets politiske prosjekt er et regnestykke som ikke går opp, men som blir presentert med frekkhetens nådegave. Den engasjerte stortingsrepresentant John Alvheim står fram på partiets vegne som det gode menneske og forsvarer av velferdsstaten og helsevesenet, med stadig nye krav til statlige utbetalinger i form av nye sykehus, ny behandling til enda flere, og mer medisin på blå resept. Han er ustoppelig indignert på de gamle og de sykes vegne, som om Frp har noen som helst ære for oppbyggingen av velferdsstaten etter prinsippene om lik behandling for alle.
  • Samtidig lover Siv Jensen skattelette til alle de friske som hun sier blir utplyndret av den samme staten som Alvheim vil skal yte stadig mer. Kombinasjonen av disse framstøtene gjør Fremskrittspartiet til norsk politikks overlegent største utgiftsparti. Når Hagen og hans talsmenn blir konfrontert med den manglende sammenheng, gjør de opp regningen dels ved å inndra alle penger som Norge yter til internasjonal organisasjoner og til bistand, og dels med luftpenger i form av voodoo-økonomi lik den som fikk USA til å gå med dundrende underskudd.
  • Det tjener norske medier og landets politiske liv til liten ære at Fremskrittspartiet har vokst seg så stort at det fikk over 15,3 prosent av stemmene i 1997, og nå ligger an til å passere 20 prosent neste høst. Alle de store partiene har etter tur samarbeidet med Hagen og hans flokk, men regjeringen Bondevik sørget for den største økningen av partiets innflytelse.
  • Målet må i stedet være å avdekke ansvarsløsheten i partiets politikk og avsløre det grumsete fremmedhatet som kynisk og bevisst blir holdt ved like av partiets øverste ledelse.