En underlig handel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLIMAKVOTER: Regjeringen skal kjøpe klimakvoter fra et skogplantingsprosjekt i Tanzania. Vi bad Finansdepartementet om innsyn i alle miljødokumenter i tilknytning til de norske kjøpene av klimakvoter. Så langt har vi ikke fått det. Rapporter fra de uavhengige analysebyråer om skogkvotene fra Tanzania ble først offentliggjort da kvotekjøpet ble offentliggjort. Det tyder på at Finansdepartementet ikke ønsker noen debatt om hvilke kvoter vi skal kjøpe og ikke. For oss er det litt vanskelig å påvirke en avtale som allerede er inngått.

Prosjektet får sterk kritikk i en uavhengig rapport bestilt av Finansdepartementet. Analysebyråene Point Carbon og Perspectives karakteriserer prosjektet som et høyrisikoprosjekt. Sjansen er stor for at prosjektet ville blitt gjennomført uansett, selv uten pengene fra Norge. Det betyr at vi kjøper kvoter fra noe som ville blitt gjort uansett, for å forsvare økte utslipp her hjemme. Resultatet er en økning i de globale utslippene. Det stilles også store spørsmålstegn ved om aktørene som selger kvoter fra skogplanting faktisk eier landjorda prosjektet er på, og om de samfunnstiltakene som er lovet lokalbefolkningen i området faktisk blir gjennomført. Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) er blitt kritisert for ikke å kunne bevise at prosjektene er avhengige friske penger fra kvotekjøpere for å bli realisert. CDM prosjektene er noe som skal komme i tillegg til det som ville skjedd uansett. Gjør de ikke det, vil salg av kvoter fra dem bare bidra til økte utslipp. Når eksterne analysebyråer mener det er veldig høy risiko for at skogplantingsprosjektet i Tanzania ikke lever opp til FN-kravene, burde varsellampene i regjeringen begynne å blinke.

Norge har som mål, sammen EU, å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader. Skal vi klare det må utslippene i de rike landene reduseres med 40 prosent innen 2020. Utslippsveksten i utviklingslandene må i tillegg bli lavere. Det er i lys av disse utfordringene at handel med kvoter må diskuteres. Om regjeringen ikke lykkes med å stille strenge krav nå vil en på sikt undergrave troverdigheten til klimaprosjekter i utviklingsland. Det er ingen tjent med.