En underlig plante i NATO

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Så var han der, den fremste blant likemenn, i NATOs råd. Men George W. Bush er også den underligste planten man har sett i dette selskapet av stats- og regjeringssjefer i NATO på lang, lang tid. Han er presidenten som knapt nok har vært utenlands, og ikke har noen internasjonal erfaring. Han er presidenten som alene sier opp internasjonale avtaler som i høyeste grad angår hans nærmeste allierte. Og han er presidenten som på ramme alvor sier at de vitenskapelige bevisene for at utslipp av klimagasser fører til oppvarming av kloden ikke er gode nok, så han vil ikke ta hensyn til dem.
  • Og europeere - både i og utenfor regjeringskontorene - lurer på om USA og Europa fortsatt befinner seg på den samme politiske kloden. Det liberalistiske britiske tidsskriftet The Economist gjør et nummer av dette. På førstesida i sitt siste nummer bringer de et bilde av en amerikansk månelanding der en kosmonaut nettopp har plantet et amerikansk flagg. Tittelen er: «Mr Bush goes to Europe.»
  • Det grunnleggende problemet med forholdet mellom USA og Europa dreier seg selvsagt ikke om noen raketter og gassutslipp. Det dreier seg om at USA og Europa ser på verden med forskjellige øyne. Etter den kalde krigens slutt har vi én supermakt, som er våpenteknisk overlegen og økonomisk bunnsolid, og som maktpolitisk langt på vei er suveren.
  • Texaneren Bush utnytter dette maktvakuumet for hva det er verdt for å fremme nasjonale interesser. Resultatet er at både gamle venner, og gamle fiender som trodde de var nye venner, føler seg overkjørt. Hvorfor opptre smidig, når man likevel bestemmer spillet? I går var igjen dette tydelig. Bush kom ikke til Brussel for å lytte, men for å fortelle hvorfor et allerede vedtatt rakettskjold er viktig. Historisk har USA alltid vært NATOs ubestridte leder, men de har ledet mer smidig og mindre provoserende enn Bush ser ut til å legge opp til. Og kanskje Europa verken bør eller vil akseptere en lederfilosofi der konklusjonene er trukket før diskusjonen har funnet sted.