På 20 år har tre av fire jordbærbønder lagt ned i Norge.

- Det er ingen tegn til at nedgangen skal stoppe opp, sier lederen i Bærdyrkerlaget.

Nå ber han folk forberede seg på somre uten norske jordbær i butikken.

Markens røde

Publisert
Sist oppdatert

NORESUND (Dagbladet): Flere titalls rygger er alt man ser stikkende opp mellom frodige jordbærplanter på åkeren til Tor Gunnar Bjøre. Kasse etter kasse med bær settes på vekta og veies før de havner på paller og kjøres bort med traktor.

Et velsmurt maskineri av både folk og kjøretøy må til når sommervarmen treffer og jordbærene rødmer raskere enn en nyforelska tenåring.

- Denne uka og de to neste er sesongtopp. Da går det i ett, sier Bjøre og ser utover en jordbæråker på størrelse med 15 fotballbaner.

- Rett og slett ikke nok

«I marken har hver årstid sine undere», skriver Knut Hamsun i «Markens grøde». For Bjøre er sommeren nærmest som ei høytid. Knopper blir til hvite blomster, hvite blomster forvandles til bær, bær skifter farge fra grønne til røde.

40 tonn kommer til å forlate bondens åker i løpet av uka. Det kunne vært mer. Mangel på arbeidskraft gjør det umulig å plukke alt som modnes. Mye bær kommer seg aldri fra åkeren til butikkene.

Samtidig ser bonden en drastisk nedgang i antallet jordbærbønder og produksjon i Norge. Tall Dagbladet har fått tilgang til fra Landbruksdirektoratet viser at det i år for første gang under 300 produsenter som har søkt produksjonstilskudd - en nedgang på 75 prosent siden 2000, da antallet var 1200.

Bjøre forteller om ei næring som bare i løpet av de ti åra han selv har drevet med jordbær har opplevd et dramatisk frafall. Bare det siste året har arealet som brukes til dyrking blitt redusert med over ti prosent.

- Norsk jordbærproduksjon er i en urovekkende og kritisk fase.

Det er så få produsenter igjen nå, og arealet og produksjonen faller som en stein fordi flere velger å redusere drifta.

Det har ført til at det rett og slett ikke er nok norske jordbær på markedet.

- Ingen tegn til bedring

Også norsk industri merker konsekvensen av den kraftige nedgangen. I 2021 ble det levert 108 tonn jordbær til industri - det minste kvantumet noen gang. Usikkerhet rundt tilgang på arbeidskraft fra utlandet grunnet pandemien var hovedårsaken til det lave kvantumet, ifølge Landbruksdirektoratet. Men i ettertid har de også fått meldinger om at flere produsenter har gitt seg eller er usikre på om de vil fortsette.

Selv tok Bjøre over produksjonen etter sin far, som startet opp med jordbær på 70-tallet. I år gikk han i tillegg inn i vervet som leder for Norges Bærdyrkerlag. Engasjementet for dyrkinga er stor, men framtidsutsiktene dystre - særlig for dem som vil ha norske jordbær på bordet.

Bjøre ser stadig flere jordbærbønder legge ned. Generasjonsskifter fører ofte til at produksjonen ikke videreføres. Samtidig tror han at risikoen som kommer med varierende værforhold og innleid arbeidskraft skremmer mange bort fra næringa.

For mens noen år gir godt økonomisk utbytte, ender andre år med dårligere avling i null. I verste fall sitter man igjen med minus i regnskapet, ifølge bonden.

- Vi ser at mange av de største produsentene reduserer arealet mye, og det kommer ikke nytt areal til. Det er ingen tegn til bedring eller at nedgangen skal flate ut. Jeg er redd for at norsk jordbærproduksjon blir en nisje. Det blir lite volum og snart vil man selv ikke midt på sommeren få tak i norske bær i butikken. Hvor det ender er vanskelig å si. Nå er vi under 300 produsenter igjen. Mange av dem er små. Hvis en av de større gir seg, får det kraftig utslag på markedet. Så sårbart har det blitt, sier Bjøre.

EN AV FÅ: Tor Gunnar Bjøre er én av under 300 jordbærprodusenter igjen i Norge. Foto: Shad Madian / Dagbladet
EN AV FÅ: Tor Gunnar Bjøre er én av under 300 jordbærprodusenter igjen i Norge. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Den umulige starten

De over 200 meter lange rendene tømmes sakte, men sikkert for markens røde. I motsetning til mange av sine kolleger, har jordbærbonden ingen planer om å gi seg med produksjonen. Men å redusere arealet? Det kan bli aktuelt, selv for ham.

- Jeg er heldig som har tatt over etter min far og kan gå inn i et system. Å starte helt på scratch vil jeg si er umulig. Det er for dyrt, for mye logistikk og for vanskelig. Det krever ikke bare mye kapital, men også mye jobb å skaffe arbeidskraft, forklarer Bjøre mens en av plukkerne kommer bortom.

Tetiana Kalinova er en av dem som har gjort innhøstinga enklere for Bjøre. Ukraineren er tilbake for åttende sesong på rad, og har blitt en erfaren og effektiv ansatt.

- Jeg er helt avhengig av at flinke folk kommer tilbake år etter år.

Nå har jeg 60 personer som plukker.

Hvis jeg skulle rekruttert nye hvert år, så hadde det vært umulig.

I fjor hadde han 40 plukkere fra Ukraina, og tenkte å ha 50 i år. Så brøt krigen ut, og bare 22 av dem kom seg ut av landet og til Noresund.

- Jeg har prioritert å få inn så mange som mulig fra Ukraina for å hjelpe dem så godt vi kan, sier Bjøre.

50 kasser på en dag

Kalinova forteller at det er med god grunn hun kommer tilbake til bondens åker år etter år. Hun trives godt både med jobben og arbeidsmiljøet. Plukkinga går på akkord - jo mer man klarer å plukke, jo mer tjener man.

- På det meste plukker jeg 50 kasser på en dag. Jeg er veldig takknemlig for å få jobbe hos Tor Gunnar. Det er godt miljø her, vi tar pauser når vi er slitne og blir kjent med hverandre. Vi ler og forteller historier, det er veldig hyggelig, sier Kalinova som er i gang med å runde av dagens plukking i det klokka nærmer seg 12.

I morgen venter nye timer - neste uke nye dager. Jobben er tøff, særlig når åkeren bugner over av jordbær.

- Mange sier nå på toppen av sesongen at det er hardt og lange dager, og at de skal gi seg. Men på slutten av sesongen sier de at de skal komme tilbake neste år også. Nå er det bedre å være her enn i Ukraina, så jeg håper jeg kan bli her også etter sesongen er over, sier Kalinova.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer