En uvanlig Kennedy

Joe Kennedy jr. omkom da bombeflyet han førte eksploderte på vei til hemmelig bombemål i 1944. Joe var den som skulle føre familien til Det hvite hus og oppfylle farens ambisjoner om makt og ære. Pappa Joe senior satt som USAs ambassadør i London og hadde i løpet av en generasjon selv gjort mye for å hvitvaske en familieformue bygd på spritsmugling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Han var så vennlig

  • John F. jr. ble født like etter at John F. og Jacqueline Kennedy hadde flyttet inn i Det hvite hus. Tre år gammel sto han ved farens kiste og hilste med hånda til hodet den mannen han som voksen så vidt kunne huske. Fem år seinere var det en ny begravelse, denne gang for onkel Bob - Robert Kennedy - som ble skutt og drept da han forsøkte, og var på god vei til, å gjenerobre familiens plass i maktens sentrum.

Siden har tragediene kommet tettere enn triumfene, og det kan være en god del av forklaringen på hvorfor John jr. holdt seg langt unna politikken og valgte en helt annen karriere. Han tok en middels juss-eksamen, jobbet fem- seks år som assisterende statsadvokat i New York, fikk store avisoppslag da han to ganger på rad strøk i den praktiske prøven som praktiserende advokat, drømte en stund om å bli skuespiller helt til mamma Jackie satte foten ned, og har de siste fire år hatt betydelig suksess som publisher og redaktør av månedsmagasinet George.

  • Mamma Jackie tok barna med seg og flyttet til New York like etter begravelsen. Hun forsøkte også å holde barna sine unna de hyppige familiesammenkomstene rundt bestemor Rose Kennedy på Hyannis Port, i et tydelig forsøk på å redusere påvirkningen fra deres macho-dyrkelse. John ble en ekte newyorker: Han bodde sammen med kona Carolyn - som sammen med sin søster også var med i flyet John førte - i en loftsleilighet i bydelen TriBeCa. De siste årene er den blitt like in som SoHo og Greenwich Village. Der kunne han ofte treffes på roller-blades, eller på coffeeshopen på hjørnet.
  • I går var det politisperringer rundt bygningen de bodde i. Tusentalls sørgende møtte opp for å vise sin sorg med blomster og lys. BBCs korrespondent i New York sammenliknet stemningen med den som oppsto da prinsesse Diana døde. Newyorkerne sørget fordi de hadde mistet en av sine beste, the good guy i denne familien som ikke utmerker seg med moral og dyd. I tillegg var han vakker, best looking og most sexy på forsiden av ukeblader. Men mest av alt var han en synlig og godt likt representant for det nærmeste man kommer de kongelige i USA.
  • Historien om familien Kennedy fra Boston er historien om Det amerikanske århundret. Det er et drama William Shakespeare ville modifisert, for ikke å bli beskyldt for å overdrive, særlig i persongalleriet. Ellers ville han funnet alle elementene han elsket å spinne sine skuespill på: Maktbegjær, skjønnhet, rikdom, kjærlighet, sex og død. Her finner man den strebende og flittige immigranten, spritsmugleren som ble hensynsløs finansmann, den noble idealisten, den umettelige kjønnsatleten - alt elementer som har tilfredsstilt og tilfredsstiller publikums umettelige behov for drama, glamour, ungdom, unge døde - kort sagt kjendiskultur.
  • I dag skrives dette dramaet ikke med fjærpenn, men gjennom kamera og lyskastere. Siste akt skulle vært det lykkelige bryllupet til kusine Rory, som de var på vei for å feire. Hun var i morens mage da pappa Robert ble drept i 1968. I fjor holdt hun broren Michael i armene da han åndet ut etter en fatal skiulykke i Aspen, Colorado. Tidligere har hun mistet broren David som overdoseoffer.
  • Dramatikken er så voldsom at den vanskelig ville blitt trodd hvis det hadde vært løgn og forbannet dikt. Og i siste akt fikk John jr. den hovedrolle i familiedramaet han med alle midler har prøvd å unngå i hele sitt liv. Skjebnens veier er uransakelige.