En vanskelig lovgivning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Justisminister Odd Einar Dørum har satt i gang arbeidet med en ekspresslovgivning for å utvide adgangen til å beskytte kilder i alvorlige kriminalsaker. Politisk handlekraft er en av justisministerens sterke og gode sider. Vi vil likevel be Dørum vise litt juridisk tilbakeholdenhet fordi det ligger en åpenbar fristelse i å surfe på sjokket over at noen kan slippe å bli stilt for retten etter å ha håndtert 35 kilo heroin.
  • To høyst aktverdige hensyn krysses i denne saken. På den ene siden er det en grunnleggende rettssikkerhetsregel at en som er tiltalt for en forbrytelse, skal ha fullt innsyn i bevisene påtalemyndigheten fører i saken. Bevisførsel som holdes hemmelig for tiltalte, er et trekk ved samfunn vi tar avstand fra. På den andre siden skal det ikke være mulig å undertrykke bevis ved at en tiltalt eller den tiltaltes bakmenn truer vitner til taushet. Det skal være mulig å beskytte vitner slik at de våger å legge fram sitt prov i retten, og de skyldige får sin straff.
  • Problemet er at forsterket vitnebeskyttelse mens saken står under etterforskning og behandles i domstolen, veldig fort fører til begrensninger i tiltaltes rett til å vite hvilke bevis som vil bli ført. Dette er en rett som er nedfelt i Menneskerettighetskonvensjonen. Den konvensjonen har Høyesterett allerede brent seg på et par ganger i Strasbourg.
  • Vi håper at dyktige jurister hos Riksadvokaten, og i lovavdelingen i Justisdepartementet, kan utarbeide lovtekster som ivaretar begge hensyn. Men vi tviler på at det kan gjøres i løpet av et par uker. Og vi er helt sikre på at en høringsfrist på fire dager er for kort. Norsk kriminalpolitikk skal ikke utvikles på grunnlag av enkeltsaker, eller under påvirkning av harme, uansett hvor berettiget den er.
  • Men ett forhold står rimelig klart etter det som er skjedd. Sunn fornuft, som ofte er et godt rettsprinsipp, tilsier at folk som frakter og oppbevarer 35 kilo heroin, ikke har grunnlag for varig opphold i landet.