En varig endring?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Stemningen under andre dag av trontaledebatten ble ikke noe dårligere enn på den første, bare mer alvorsstemt på grunn av militærkuppet i Pakistan. Det er tydelig lettelse å spore i regjeringspartiene over muligheten til å oppnå mer når det gjelder rettferdig fordeling, satsing på offentlig sektor og miljøpolitikk, slik Bondevik formulerte seg i går i et svar til Høyres Jan Petersen. Men enda større er lettelsen i Arbeiderpartiet over at en to år lang ørkenvandring kanskje er over.
  • Dersom budsjettavtalen går i orden, kan det politiske landskapet i Norge i høst gjennomgå en grunnleggende endring. Arbeiderpartiet kan for første gang være i ferd med å ta inn over seg at det er blitt et parti med en oppslutning rundt 30 prosent som kan synke under denne grensen ved dårlige valg, og kare seg over ved gode. Dersom målsettingen er å bidra til at landet i framtida får flertallsregjeringer, slik partileder Thorbjørn Jagland har formulert seg, må Arbeiderpartiet skaffe seg varige samarbeidspartnere i sentrum. Det er tegn til at det dårlige kommunevalget og lederdebatten har bidratt til at denne erkjennelsen nå settes ut i praktisk politikk.
  • Resultatet kan bli et mindre særnorsk politisk landskap i Norge. Sentrum står under trontaledebatten fram som selvstendig og styringsdyktig, ikke bare en tilfeldig samling støttepartier. Arbeiderpartiet må i likhet med Høyre innse at partiet bare kommer i regjering dersom det klarer å alliere seg med hele eller deler av dette sentrum. En positiv virkning av dette er at saker og politisk innretning kommer mer i fokus slik som i statsministerens svar til Jan Petersen.
  • Flere historiske barrierer er brutt ved at det i dag innledes konkrete forhandlinger om en budsjettavtale mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets fraksjoner i finanskomiteen. Det som var urealiserbart da tanken om varige allianser og koalisjon ble luftet i Ap først på 70-tallet, er nå blitt tenkelig.