En varslet katastrofe

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har i de siste dagene brakt en reportasjeserie fra Niger. Situasjonen der er katastrofal. 150 000 barn står i fare for å sulte i hjel. Heldigvis har nå den internasjonale hjelpen begynt å nå fram, men det vil ennå ta uker før alt er på plass. Vissheten om en forestående katastrofe fantes imidlertid lenge før hjelpen var på plass.

Niger ligger nest sist på FNs levekårsundersøkelse. Bare Sierra Leone er verre stilt. Likevel er det bare noen år siden landet var på vei ut av fattigdommen, blant annet takket være kvinnenes innsats. Men jordbruket, som 90 prosent av befolkningen arbeider i, sviktet tre år på rad, og i oktober ødela den verste gresshoppesvermen på 15 år det som var igjen av avlingen. Nå trues også nabolandene av sult.

I november i fjor kom de første advarslene fra FN om at en sultkatastrofe var i anmarsj. FNs nødhjelpssjef Jan Egeland gjentok i april en inntrengende oppfordring til verdenssamfunnet om hjelp, men det er først nylig at hjelpen er begynt å komme. Med bevilgninger på til sammen vel 31 millioner ligger Norge prisverdig nok på topp blant giverlandene.

Hjelpeorganisasjonene påpeker gjerne at hjelpen følger medienes søkelys, noe som er riktig - uten at det derved må være slik. FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene er i utgangspunktet ikke avhengige av innsamlede midler. Det vil uansett være mulig å sikre en førstehjelp gjennom FN-systemet eller fra enkelte lands myndigheter. Så kan eventuelle innsamlingsaksjoner starte seinere.

En annen årsak er av mer strukturell art. En forutsetning for hjelp fra utlandet er at man i de enkelte giverland har en bevissthet om utenrikspolitiske hendelser. I Norge er verden utenfor noe nær fraværende i den politiske debatten. Bortsett fra Kristelig Folkeparti, som i denne sammenheng fortjener ros, er ingen av de andre borgerlige partiene synderlig opptatt av u-hjelp.

Endelig må vi ikke overse det faktum at sultkatastrofer sjelden herjer politisk velfungerende land. Det tok lang tid før myndighetene i Niger innrømmet at man hadde behov for nødhjelp. På lang sikt kan Norges engasjement i arbeid for menneskerettigheter bidra til en positiv utvikling i land som Niger.