SKIFTER KARRIERE: Skaden hindrer Kjetil Bragstad fra nye utenlandsoppdrag for Forsvaret, men han vil likevel tilbake til det krigsherjede landet. Foto: NINA HANSEN
SKIFTER KARRIERE: Skaden hindrer Kjetil Bragstad fra nye utenlandsoppdrag for Forsvaret, men han vil likevel tilbake til det krigsherjede landet. Foto: NINA HANSENVis mer

En veibombe rev i stykker Kjetils bein. Han vil tilbake til Afghanistan.

Men det vil ikke Forsvaret. Og nå har han begynt på ny karriere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Kjetil  Bragstad (23) mistet kameraten Kristoffer Sørli Jørgensen og var en hårsbredd fra selv å bli drept av en veibombe i Afghanistan for snart tre år siden. Det venstre beinet måtte amputeres over kneet.

Nå er han på beina igjen, bokstavelig talt, og kunne hatt gode dager i en ny og tryggere jobb i Forsvaret. Ekssoldaten fra Hedmark synes det er altfor tidlig i livet å gro fast i et kontor nederst i gangen på våpenskolen på Ternimngmoen.

Han vil tilbake i operativ tjeneste i Afghanistan, men det går ikke.

BILBOMBEN Dette er ISAF-bilen som Bragstad satt i sammen med Kristoffer Sørli Jørgensen da den ble sprengt av en landmine i november 2007. Sørli Jørgensen ble drept. Foto: FORSVARET / SCANPIX
BILBOMBEN Dette er ISAF-bilen som Bragstad satt i sammen med Kristoffer Sørli Jørgensen da den ble sprengt av en landmine i november 2007. Sørli Jørgensen ble drept. Foto: FORSVARET / SCANPIX Vis mer

Forsvaret sender ikke ut igjen soldater med slik skade. Derfor har 23-åringen valgt en ny karriere for å lete etter en annen vei tilbake dit.

Ni norske soldater har mistet livet Afghanistan-oppdraget startet i 2003.

Lærer arabisk I høst begynte han på treårige Midt-Østen-studier ved Universitetet i Oslo med fokus på kultur og språk - i første omgang arabisk og persisk for å lære seg afghanske stammespråk. Han ser for seg at en hjelpeorganisasjon kan få bruk for hans erfaring og nye kompetanse. Det er bare en tanke han har på en ny karrierevei med mange muligheter.
 
Og han synes det er et paradoks at Forsvarets regler blokkerer for det han mest av alt vil, som han har erfaring med og som han mener han mestrer minst like bra som før ulykken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere av våre nærmeste allierte i Afghanistan har ikke slike regler om handikapp, så lenge du er kvalifisert for å gjøre jobben.  Jeg kan få jobber i private sikkerhetsselskap som jobber i felten for USA og som skaffer Norge de samme tjenester jeg selv kunne fikset i norsk
uniform. Det får jeg ikke til å rime, sier Kjetil Bragstad i en lang prat med Dagbladet om veien tilbake etter det som skjedde 8. november
i 2007.
 
- Hvorfor vil du tilbake etter det du har opplevd?
 
- Jeg er lojal mot oppdraget vårt i Afghanistan, og jeg stoler på egne erfaringer. Jeg hadde en fantastisk opplevelse av å dra i samme retning med resten av kontingenten da jeg tjenestegjorde min første periode i Afghanistan sommeren før ulykken. Jeg fikk bearbeidet inntrykkene mens jeg var hjemme på ferie et par måneder, og jeg ble helt sikker på at jeg ville tilbake.

Kjapp ut - Hvordan skal du komme deg unnna hvis du blir angrepet av fienden?
 
- Jeg har ikke hørt om noen tilfeller der norske styrker har måttet løpe i lengre tid med tung oppakning for å evakuere. Det har skjedd med helikopter.  Jeg kan ikke jogge eller spille fotball lenger, men sykler på treningsstudio og står snowboard med protesen. Og jeg kommer meg like kjapt ut av en bil som andre.
 
Kjetil var tilbake i Afghanistan og ulykkesstedet utenfor Meymaneh i mai i år etter stående invitasjon fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
 
 Det var en god følelse.
 
- Slik jeg husket - Jeg har bare veldig vage og flakkende minner om det som skjedde like før det smalt. Nå var jeg der ute sammen med søsteren min, Marion og en feltprest. Jeg registrerte at det var kommet asfalt på veien. Og terrenget var slik jeg husket. Altså var det ikke noe jeg hadde innbilt meg etterpå. Det var viktig å få de bitene til å falle på plass.
 
Han har bare et vagt, lite minne fra timene etter smellen.
 
- Jeg husker at det gjorde vondt da noen skulle ta av støvelen på det skadde beinet på sykehuset i Meymaneh samme kvelden. Så husker jeg ikke noe før jeg ble tatt ut av koma på Ullevål sykehus åtte dager etterpå. Jeg lurte på hvordan det var gått med Kristoffer. Og så spurte jeg en kvinnelig lege om det var hun som skjelte og kommanderte så fælt på sykehuset i Meymaneh.

- Nei, det var ikke meg, svarte hun og lo. Og så hørte jeg at det måtte blod fra åtte blodgivere for å holde liv i meg den første kvelden på sykehuset der.
 
Sunnaas råere enn Valhall Han har fulgt tett med i debatten om den norske krigerkulturen i høst, og skjønner at det har vakt negative reaksjoner med Valhall-rop og vikinghjelmer. Men han avmystifiserer kraftig.
 
- Det er bare et slags stammespråk for å holde moralen oppe, som i mange andre sammenhenger. Den galgenhumoren jeg ble møtt med på Sunnaas var mye råere.

MEDALJE: Bragstad var en av rundt 80 soldater som mottok operasjonsmedajlen for norske styrker i Afghanistan i 2007. Foto: FRANK KARLSEN
MEDALJE: Bragstad var en av rundt 80 soldater som mottok operasjonsmedajlen for norske styrker i Afghanistan i 2007. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

- Her er det stående buffet, var det første jeg hørte da jeg kom dit. Og det var jo ikke en pasient der som hadde bein å stå. Og sett utenfra  hørtes det sikkert  ikke bra ut i garderoben de årene jeg spilte amerikansk fotball i Hamar Ruins, heller. Der var det kamprop om «Lilla blod» (etter drakta) i garderoben foran hver eneste kamp. Sånn er det jo i alle lagsammenhenger.

- Hva sier du til 20-åringer som har lyst til å tjenestegjøre i Afghanistan nå ?

- Jeg sier at det er noe av det beste som har skjedd i mitt liv. Kanskje har ulykken gjort meg mer reflektert enn jeg ellers ville vært. Men jeg sier også at de må vurdere verdien mot risikoen. Dette er krig, og du kan dø.

VELLYKKET: Kjetil Bragstad tester her den nye beinprotesen til 150 000 kroner på snøbrett i Myrkdalen på Voss i mars i år. Foto: Atterås Ortopediklinikk
VELLYKKET: Kjetil Bragstad tester her den nye beinprotesen til 150 000 kroner på snøbrett i Myrkdalen på Voss i mars i år. Foto: Atterås Ortopediklinikk Vis mer
 TILBAKE:  Kjetil Bragstad og søsteren Marion var Forsvarets gjester i Meymaneh i mai i år, to og et halvt år etter at Kjetil ble rammet av en veimbombe. Her på en jenteskole som blir støttet av minnefondet til den drepte kameraten Kristoffer Sørli Jørgensen. Foto: Lars Kroken, Forsvaret.
TILBAKE: Kjetil Bragstad og søsteren Marion var Forsvarets gjester i Meymaneh i mai i år, to og et halvt år etter at Kjetil ble rammet av en veimbombe. Her på en jenteskole som blir støttet av minnefondet til den drepte kameraten Kristoffer Sørli Jørgensen. Foto: Lars Kroken, Forsvaret. Vis mer