En verden med Obama

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går avsluttet USAs president Barack Obama sin snaut ukelange tur til Midtøsten og Europa. Hans forsonende tale til verdens muslimer torsdag blir av mange betegnet som historisk. Men også Europa-besøket, der den amerikanske presidenten blant annet besøkte den tidligere konsentrasjonsleiren Buchenwald og overvar 65-årsdagen for den allierte invasjonen av Normandie, vakte stor oppmerksomhet og håp om en bedre verden.

Barack Obama har siden han ble innsatt som president i januar, nærmest fått en heltestatus over store deler av verden. Han budskap om håp og forandring har gjort ham til forbilde både for politikere, næringslivsfolk og vanlige mennesker. Mange vil ha en bit av ham. Frankrikes president Nicolas Sarkozy ble beskyldt for å ville ha den amerikanske presidenten for seg selv da Storbritannias dronning Elizabeth II, ikke ble invitert for å markere D-dagen i Normandie.

Lørdag kunne utenriksminister Jonas Gahr Støre i et intervju med Dagsavisen fortelle at han vil bruke Obamas metode om gjensidig tillit mellom land, religioner og folkegrupper for å få det flerkulturelle fellesskapet i Norge til å fungere. Dermed kan Obamas tale i Kairo sist torsdag ha betydning også utenfor selve Midtøsten-regionen, mener Støre.

Etter åtte år med George W. Bush som USAs president, er det befriende å se og høre Obama – både på hjemmebane og internasjonalt. Men det er viktig at overoptimismen og euforien ikke tar overhånd. Foreløpig er Obamas budskap til den muslimske verden bare ord, ikke handling. Krigen i Afghanistan fortsetter. Fangeleiren på Guantánamo-basen på Cuba er ikke stengt, og det beryktede Bagram-fengselet i Afghanistan ser ikke ut til å bekymre den amerikanske presidenten.

Det er viktig at verdens politikere gir Barack Obama sin støtte. Men det betyr ikke at man i alle situasjoner skal forholde seg ukritisk til verdens mektigste mann. Obama er neppe noe overmenneske og er tross alt en folkevalgt leder for et folk som krever at han skal ivareta USAs interesser. Det er heller ikke bare «å ta en Obama» og tro at alle problemer er løst.