En villet krise

Statsministerkandidat Viktor Tsjernomyrdin tapte i går den andre avstemningen i den russiske statsdumaen. Den etter hvert rituelle krigen mellom parlament og president er trappet opp til et nytt og farligere nivå. Kommunistleder Gennadij Zjuganov kjenner åpenbart lukta av politisk makt, og benytter seg av et velkjent triks fra gammel marxistisk tenkning, nemlig krisemaksimering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Zjuganovs strategi er å styre mot en enda større krise. Dermed håper han å skape en ny politisk situasjon - revolusjonær om man vil - der det ikke lenger vil være plass til president Boris Jeltsin. Zjuganov ser ut til å være villig til å gå veldig langt. Med finanskollapsen og det som kan være begynnelsen på en ny runde med hyperinflasjon kan sjansene hans øke med tanke på å vinne et kommende presidentvalg.

  • President Boris Jeltsin vil trolig foreslå Tsjernomyrdin en tredje gang som statsminister. Taper han også den avstemningen, blir det skrevet ut nyvalg til parlamentet. Med fortsatt stupende rubel vil krisa da være dramatisk trappet opp. I Dumaen har flere representanter allerede tatt konsekvensen av at man kan nærme seg en ny runde med konfrontasjon mellom Jeltsin og oligarkiet av finansfolk som har støttet ham på den ene siden, og flertallet i det kommunistdominerte parlamentet på den andre. I 1993 angrep Jeltsin sitt eget parlament med granater, og 140 mennesker lå døde igjen etter massakren. Representanter tømmer nå kontorene sine i parlamentet for verdier som faksmaskiner og TV-er, engstelige for en ny runde konfrontasjoner med Jeltsin. Og hvor mye ute av kontroll er situasjonen?
  • - Situasjonen er verre nå enn i 1917! tordner Aleksandr Lebed, generalen med en slags karisma som er demonstrativt - ja, komisk - maskulin. Han overdriver, heller bensin på det politiske bålet, og har klare politiske motiver for å gjøre det. For også han vil vinne et framskjøvet presidentvalg, provosert av en enda dypere krise. Og han forstår at høsten og vinteren vil bli svært vanskelig. Guvernøren i Murmansk ba i går sin kollega i finsk Lappland om hjelp med mat og andre krisetiltak i vinter. Bønnen om hjelp er ikke oppsiktsvekkende, det oppsiktsvekkende er begrunnelsen, nemlig at matforsyninger fra andre deler av Russland har stoppet den siste uka. Med en elendig potethøst, og halvering av matvareimporten på grunn av rubelens stup, kan mange regioner i Russland i høst oppleve sult. Det betyr streiker og opptøyer.
  • Det er ingen stor prestasjon å spå krise, og mange gjør det. Men i Moskva er det overraskende liten kriseforståelse. Byen feiret seg selv denne helga med musikk og show i området rundt Den røde plass og Kreml. Tilsynelatende ubekymrede mennesker gikk rundt med øl eller ferdigblandete drinker og brus på boks. Hovedsakelig unge mennesker feiret en vakker by. Vasket ren fra all skitten og tristessen under kommunismen, framstår byen som helt ny. Moskva slik den presenterer seg i 1998 bærer utvilsomt løfter om en stor framtid.
  • Så er det da heller ikke fra Moskva eller St. Petersburg kravene om en ny russisk revolusjon vil komme. De kravene vil komme fra de mange provinsene som ikke har opplevd den transformasjonen man har fått i storbyene. Det er pensjonister og desillusjonerte gruvearbeidere fra provinsen som er Russlands revolusjonære fortropp i 1998. De er av et annet stoff enn Lenins profesjonelle revolusjonære i 1917, og det blir komisk å tenke seg krigsveteraner og gamle damer med Stalin-portretter utfordre veltrente styrker fra Innenriksdepartementet, i Moskvas gater.
  • Situasjonen i Russland blir neppe revolusjonær i noen bokstavelig forstand. Men tida med økonomiske reformer og ytterligere tilpasning til vestlige standarder og tenking kan definitivt være over. Imens bidrar ikke noen politikere til å stabilisere situasjonen. - Det står om timer for å redde fedrelandet, sa Viktor Tsjernomyrdin etter at han tapte også gårsdagens avstemning i Dumaen.