En virkelig salig røre

For en utenforstående betrakter er det en surrealistisk opplevelse å følge striden om ansettelsen av den samboende, homofile presten Jens Torstein Olsen i Majorstua menighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dette forsterkes av at kirken i Norge er statlig og har et politisk overhode som sikrer dens løpende inntekter via skatteseddelen. Mye av den ufrivillige komikken som dukker opp i debattantenes formuleringer, skyldes at man drøfter en salig røre av høyst jordiske prinsipper i en ansettelsessak og en kraftig dose himmelsk overtro.
  • Ett av innslagene er at det nedstemte mindretallet i Oslo bispedømmeråd har klaget flertallets ansettelse av Olsen til kirkestatsråd Trond Giske. Til vanlig er det slik at de kirkelig konservative som mener at folks kjønn og seksuelle legning skal utelukke dem fra bestemte stillinger i kirken, vil ha minst mulig med kirkens statlige overhode å gjøre. Særlig lite har disse kretsene ønsket å ha med Trond Giske å gjøre. I stedet har Giske fått en lissepasning til anvendelse i Arbeiderpartiets uforståelige kamp for å bevare statskirken.
  • Dette handler mer om politikk og penger enn om tvil og tro. Arbeiderpartiet frykter at en splittet kirke skal gi Norge en ultrakonservativ frikirke som engasjerer seg partipolitisk, slik reaksjonære religiøse grupper i USA mobiliserer i for eksempel abortspørsmålet. Men trolig styres den politiske atferden til dagens nordmenn i svært liten grad av tro og tilknytning til kirken.
  • Forholdet mellom kirke og samfunn ville blitt vesentlig ryddigere dersom kirke og stat skilte lag så snart som en endring av Grunnloven gjør det praktisk mulig. En slik skilsmisse ville ha som ikke ubetydelig bonus at også Norge omsider ble et land med virkelig religionsfrihet der staten verken har økonomiske eller politiske interesser knyttet til folks religiøse tvil eller overbevisning. Men det er selvsagt ikke den slags liberalisme som motiverer bispemøtets preses, Odd Bondevik, og hans mørkemenn.