VALGKAMP: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan feiret i lørdag ottomanernes overtakelse av av Istanbull for 562 år siden. Foto: Lefteris Pitarakis/AP
VALGKAMP: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan feiret i lørdag ottomanernes overtakelse av av Istanbull for 562 år siden. Foto: Lefteris Pitarakis/APVis mer

Enda mer makt til denne mannen

Frir til troende muslimer for å sikre seg stort nok flertall til å endre grunnloven i Tyrkia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Søndag går tyrkerne til urnene for å velge ny nasjonalforsamling. Får det sittende regjeringspartiet AKP stort nok flertall, vil det gå inn for å endre grunnloven og føre landet over fra parlamentssystem til et system med sterkere presidentmakt, slik som i USA og Russland.

Det vil gi Tyrkias allerede mektige president Recep Tayyip Erdogan, som har styrt landet i en årrekke, enda mer makt.

Opposisjonen mener derfor at en stemme til Erdogans AKP-parti er en stemme mot demokratiet.

Religion som propaganda Erdogan, som særlig sanker stemmer blant tyrkiske muslimer, har de siste ukene for alvor brakt religion inn i valgkampen.

Håpet er at konservative troende som føler de har blitt behandlet som annenrangs borgere i tiårene med sekulært styre, skal stemme på Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), som Erdogan selv grunnla i 2001.

- Vi vil ikke gi rom for dem som protesterer mot vår oppfordring til bønn, uttalte han under et valgmøte sist helg.

Der rakket han også ned på den gamle sekulære eliten, som vokste fram etter at Tyrkias landsfader Atatürk på 1920-tallet avskaffet det tidligere kalifatet og innførte et skarpt skille mellom religion og politikk.

- De drikker whiskyen sin ved Bosporos og forakter resten av folket, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange velgere har ingenting imot at Erdogan bruker religionen som propaganda.

- Jeg setter faktisk pris på det. Dette er våre verdier, noe vi ikke skal glemme, sier en 26 år gammel regnskapsmedarbeider til Reuters.

Knuse drømmen? Erdogans viktigste politiske motstander er imidlertid ikke det største sekulære partiet, Det republikanske folkepartiet (CHP), slik han selv ynder å framstille det, men snarere Kurdernes demokratiske folkeparti (HDP).

Dersom partiet får over 10 prosent av stemmene i valget, vil det kunne knuse Erdogans drøm om å danne en flertallsregjering og få endret grunnloven.

I håp om å vinne troende kurderes gunst, har Erdogan derfor brukt mye tid på å stille spørsmål ved HDP-ledernes religiøse tilhørighet. Han har beskyldt dem for å være tilhengere av zoroastrismen, en gammel iransk religion, ha spist svinekjøtt og fornærmet Kabaen, islams sentrale helligdom i Mekka.

- Disse menneskene har ingenting med islam å gjøre, uttalte Erdogan på et valgmøte i Istanbul i forrige uke.

(NTB)