Høyesterett:

Endelig dom i cannabissak

Høyesterett er uenig med lagmannsretten og har besluttet at bevis fra en ulovlig ransaking, som avslørte cannabisdyrking, kan brukes i retten.

I HØYESTERETT: Dagbladet var til stede da saken ble behandlet i Høyesterett i slutten av november. Foto: Oda Ording / Dagbladet
I HØYESTERETT: Dagbladet var til stede da saken ble behandlet i Høyesterett i slutten av november. Foto: Oda Ording / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I september 2020 ransaket politiet boligen til en rusavhengig mann i 40-åra i Asker i Viken. Der fant de 14 cannabisplanter som mannen forklarte at han dyrket til eget medisinsk bruk.

Mannen ble først dømt i tingretten, men i juni kom lagmannsretten til at politiets ransaking var ulovlig. Et flertall av dommerne mente derfor at bevisene måtte avskjæres, altså at retten måtte se bort fra dem.

Dermed ble mannen frikjent for alle postene han var tiltalt for.

TRAUMATISK: Da Dagbladet møtte den rusavhengige mannen i 40-åra i sommer, beskrev han det han hadde blitt utsatt for som «et overgrep». Foto: Annika Byrde / Dagbladet
TRAUMATISK: Da Dagbladet møtte den rusavhengige mannen i 40-åra i sommer, beskrev han det han hadde blitt utsatt for som «et overgrep». Foto: Annika Byrde / Dagbladet Vis mer

Staten anket avgjørelsen til Høyesterett, som altså er uenige med lagmannsrettens avgjørelse.

«I norsk rett er det en nokså vid adgang til å føre ulovlig ervervede bevis, også bevis som politiet har funnet ved ulovlig ransaking. Høyesterett har kommet til at bevisene ikke skulle ha vært avskåret. Lagmannsrettens dom oppheves, og saken må behandles på nytt», skriver de i en pressemelding publisert tirsdag.

Lik sak: Fjerner strafferabatt

Høyesterett har samtidig kommet med en avgjørelse i en liknende sak.

En mann som ble tatt for å røyke hasj i Tromsø fikk strafferabatt i tingretten og lagmannsretten fordi politiet gjennomførte en ulovlig ransaking av boligen hans før de fant ett kilo hasj.

Høyesterettsdommerne mener imidlertid det var tilstrekkelig at denne krenkelsen ble fastslått av domstolene.

De viser til at verken norsk rettspraksis eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen legger opp til redusert straff etter slinke krenkelser.

«Den psykiske tilleggsbelastningen som ulovligheten har påført mannen, må ansees som beskjeden. Ransakingen ble også utført på en skånsom måte, av sivilt politi, i tråd med den siktedes ønske.»

Staten: Disiplineringshensynet ivaretatt

Da den første saken ble behandlet i Høyesterett i slutten av november snakket Dagbladet med aktor Esben Kyhring, som representerte staten.

Han viste da til at det allerede er gjennomført en rekke tiltak i politi og påtalemyndigheten for å kompensere for feilene i politiets praksis med ransaking i mindre narkotikasaker.

- Dermed er disiplineringsbehovet i så stor grad ivaretatt at det ikke bør tillegges så mye vekt ved spørsmålet om bevisavskjæring, sa Kyhring.

Blant annet viste resultatene fra en oppfølgende undersøkelse av denne praksisen at det har skjedd store forbedringer etter at Riksadvokaten først påpekte feilene i april 2021.

Forsvarergruppen skuffet

Forsvarergruppen i Advokatforeningen er ikke enig med Høyesteretts avgjørelse om bevisavskjæring.

- Det er fornuftig å kreve at også politiet må følge loven, og at dersom de ikke gjør det må det få betydning for bevisene som er innhentet, sier leder av foreningen, Marius Dietrichson, til Dagbladet.

Han stiller spørsmål ved hvorfor det skal være forskjell på saker der politiet begår feil og der sivile gjør det. I sistnevnte saker tillates ikke beviser som er innhentet på ulovlig vis.

- Arbeidsgiver kan for eksempel ikke sette opp et kamera i et pauserom for å avdekke at arbeidstaker stjeler. Årsaken er ene og alene disiplineringshensyn. Hvorfor skal det ikke være sånn overfor politiet, etaten som ikke gjør noe annet enn å innhente bevis?

- Forstår ett språk

Høyesterett mener altså at politiet er tilstrekkelig disiplinert etter avdekkingen av systematiske feil og mangler i politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker.

- Hva med saker der det ikke dreier seg om systemfeil, men om en overivrig tjenestemann som bryter loven i enkelttilfeller? spør Dietrichson.

- Spesialenheten har jo anledning til å sanksjonere mot tjenestepersoner som begår ulovligheter i tjeneste?

- Det skjer nesten aldri at det blir straffesak av ulovlig bevisinnhenting. Tjenestepersonene gjør dette fordi de ønsker å finne bevis, og da er det ett språk de forstår; nemlig at beviset ikke kan føres.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer