Endelig enige om ny fangelov

Bush har kranglet med sine egne om tortur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): De republikanske senatorene som satte ned foten for USAs president George Bushs nye og langt tøffere terrorlov, har nå inngått et kompromiss.

Det vil si at lovendringene som gir videre fullmakter i forhold til avhørsmetoder, fangebehandling og rettsmetoder for terrormistenktet trolig vil bli godkjent om kort tid.

Tungene på vektskålen, de tre kritiske og profilerte senatorene fra presidentens eget parti, med mektige John McCain i spissen, vil nå gå med på lovgivningen.

Kompromiss-rammeverk

Men det først etter at Bush har gått med på endringer som ifølge partene nå sikrer at ikke loven legaliserer tortur.

- Avtalen vi har kommet frem til gir presidenten verktøyene han trenger for å fortsette krigen mot terror og få disse onde menneskene dømt. Samtidig er det ingen tvil om at integriteten, bokstaven, og meningen med Genevkonvensjonen blir opprettholdt, sier John McCain til medier i kveld.

Avtalen kom i stand etter intense møter mellom partene. Enigheten kom i kveld etter at senatets majoritetsleder Bill Frist (gruppelederen for det største partiet i senatet - republikanerne) hadde tilbrakt timer sammen med Bush sin nasjonale sikkerhetsrådgiver Stephen Hadley og flere senatorer.

Foreløpig er detaljene i avtalen ikke gjort kjent, og Hadley kaller det «et kompromiss-rammeverk».

Endelig enige om ny fangelov

Lite om rettsprosedyrene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senator John Warner, en av kritikerne, sier han ikke vil vurdere avtalen som inngått før president George W. Bush signerer den.

Han, McCain og senator Lindsey Graham stod bak opprøret i eget parti ved å avvise lovforslaget så lenge det ikke tindrende klart kom frem at tortur mot terrormistenkte var forbudt.

Avtalen skal i liten grad ha berørt selve rettsprosedyrene, og om mistenkte og deres forsvarere får tilgang til hemmelige dokumenter i tiltalen mot dem.

Intern strid

Presidentens forslag til hvordan terrormistenkte skal behandles førte til en flere dager lang intern strid mellom Bush og militærveteraner innad i partiet.

Sistnevnte fraksjon mente at presidentens utkast til nye terrorlover ville undergrave den 60 år gamle Genève-konvensjonen, som ble vedtatt for å beskytte fanger mot tortur, ydmykelse og gi dem visse juridiske rettigheter.

Den fem år lange krigen mot terror og terrornettverket al-Qaida har imidlertid satt Genève-konvensjonens standarder under hardt press. President George W. Bush og hans politisk allierte har hele tiden understreket behovet for sterkere virkemidler i arbeidet å samle etteretningsinformasjon om og fra terrormistenkte.

SIKRET: Senator John McCain sier avtalen sikrer terrorfangene rettighetene nedfelt i Genevekonvensjonen. Foto: Scanpix
SIKRET: Senator John McCain sier avtalen sikrer terrorfangene rettighetene nedfelt i Genevekonvensjonen. Foto: Scanpix Vis mer

Militære domstoler

Et av hovedstridspunktene har vært om terrormistenkte skal stilles for en sivil domstol eller om de kan prøves for militære tribunaler nedsatt av Bush-administrasjonen.

Og selv om amerikansk høyestrett i sommer vedtok at de omkring 450 Guantanamo-fangene ikke kunne stilles for en militær domstol, og Det hvite hus snaue to uker senere fulgte opp med en forsikring om at alle de omkring 1000 krigsfangene de har rundt om i verden skulle behandles etter Genève-konvensjonen, så la president Bush forslaget om militærdomstoler på bordet igjen.

Torsdag i forrige uke led han et politisk nederlag da en tverrpolitisk sentaskomitte stemte imot hans forslag, og i stedet ga sin støtte til at terrorfanger skal møte i ordinære domstoler.

FANGER: Fangene på Guantanamo og iandre amerikanske terrorfengsler kan nå se frem til ny lovgivning som gir USA lov til røffere behandling av fanger. Men ikke så røft som Bush ville.