Endelig fred?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Langfredag dette året kan bli en merkedag i europeisk historie. Den fredsavtalen for Nord-Irland som ble undertegnet av to statsministre og åtte partiledere, kan danne grunnlaget for en varig fred, og gjøre slutt på 30 års krigstilstand. Krigen har vært en tragedie for alle innbyggerne i provinsen. Men den har også vært en skamplett på Storbritannia og hele vår verdensdel. Hvordan kunne vi forlange at andre konflikter skulle bilegges uten væpnet kamp når volden har fått herje fritt midt iblant oss?
  •  Men nå er det endelig håp om fred. Den avtalen som foreligger er selvsagt et kompromiss, og skal godkjennes ved en folkeavstemning. Fra ytterliggående hold, særlig på protestantisk side, er det kommet krigserklæringer. Og dersom slike kretser nå setter i gang med blinde voldsaksjoner, kan avtalen bli torpedert. Da kan fredsviljen bli undermindert, slik vi har sett i Midt-Østen-konflikten. Håpet er at det i de brede folkelag nå er et så sterkt ønske om fred, at små, ekstreme grupper ikke makter å velte avtalen. Derfor er det så viktig at alle partier ble trukket med i fredsforhandlingene, og at de til slutt kom fram til enighet.
  •  Ikke minst er det avgjørende at både den irske og britiske statsministeren har lagt sin prestisje bak avtalen, og at Tony Blair trekker inn John Major for å vinne størst mulig opplsutning blant unionistene, som åpenbart er mest skeptiske til avtalen. Det var jo Major som startet den prosessen som nå er sluttført. Men også i disse forhandlingene har USA stått sentralt med George Mitchell som leder. Det er ventet at president Clinton skal besøke Nord-Irland like før folkeavstemningen. Clinton og USA har en sterk stilling på hele den irske øya. Derfor er det viktig at den amerikanske presidenten stiller seg som garantist bak avtalen, og kaster seg inn i kampen for å få den godkjent. Men for Europa er det et tankekors at USA måtte spille en nøkkelrolle for å få slutt også på denne konflikten i vår egen verdensdel.