Endelig hjemme

Det er ei storhending i norsk akademisk liv når tre originalmanuskripter av Niels Henrik Abel blir kjøpt hjem til Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går reiste en representant for solcellegründeren Alf Bjørset som kurér til Stockholm for å hente hjem til Norge tre originalmanuskripter av vår store matematiker Niels Henrik Abel. I dag blir de overlevert Nasjonalbiblioteket i Oslo med forskningsminister Tora Aasland som høytidelig vitne sammen med en rekke framtredende damer og herrer innen norsk forskning.

Hjemkjøpet av de håndskrevne manuskriptene er å betrakte som ei storhending i vårt akademiske liv. Det fins nemlig fra før ingen originalmanuskripter fra Abels hånd i Norge. For det meste befinner de seg ute i Europa, i Paris og Berlin. Men noen har altså også vært i Stockholm, brakt dit av svensk matematikks far, Gösta Mittag-Leffler, som også i sin tid grunnla det verdenskjente Mittag-Leffler instituttet utenfor Stockholm. I fjor feiret det 90-årsjubileum. Her har også norske matematikere gjennom åra hatt en akademisk frihavn. Dokumentene som nå kommer til Norge, har vært i instituttets varetekt i over 100 år.

Det var forfatteren Arild Stubhaug som fikk ideen til hjemkjøpet til Det norske vitenskapsakademis 150-årsjubileum i år. Han har jo skrevet biografi over Niels Henrik Abel, og i høst har han gitt ut en biografi over Gösta Mittag-Leffler, og har visst om manuskriptene lenge. Men da Abel-prisen, matematikkens nobelpris, ble innstiftet for en del år siden, kom det fart i tankene om å hente hjem Abel-originalene. Alf Bjørset, som selv er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, stilte penger til disposisjon, mens akademiets vise-preses, Ole Didrik Lærum, har forhandlet med svenskene.

Blant matematikkhistorikere og samlere er manuskriptene litt av en lekkerbisken. Dokumentenes historikk er i seg selv full av dramatikk, der ulike samlere ute i Europa har vært involvert. Det er litt som med gjenstands- og dokumentsamlere i dag: Ikke alt de gjør skjer innenfor lov og etikk. Ofte er masse penger involvert. Før Abel-manuskriptene kom til Sverige, var de bl.a. i Berlin, hos den kjente matematiker August Leopold Crelle, som var en nær venn av Abel og som trykte de fleste av hans avhandlinger i sitt matematikktidsskrift. Deretter havnet de hos en italiensk samler, som dels bodde i Firenze og dels i London, og som etterlot seg 20 tonn med originalmanuskripter etter store europeiske tenkere. Arild Stubhaug forteller at mye av dokumentsamlingen ble brukt som innpakningspapir etter samlerens død. Men Abel-manuskriptene ble reddet av en annen italiensk samler, og kom så i Mittag-Lefflers besittelse i 1898. Han trykte dem i det matematiske tidsskriftet som han også grunnla, Acta Matematica, til 100-årsdagen for Abels fødsel i 1902. Det var for øvrig først da interessen for Abel ble vekket i Norge.

Manuskriptene som nå blir plassert i Nasjonalbiblioteket, er deler av en av Abels sentrale avhandlinger. Til sammen er det 55 sider – håndskrevet i Abels knudrete skrift. Men ett er et brev han skrev like før sin død til en redaktør i Berlin. Han sier der at han er syk og greier ikke å tumle med de store matematiske spørsmål lenger. Slik sett er brevet viktig i Abels livshistorie, som jo ble så tragisk kort.