NEW YORK (Dagbladet): Så sexy som Ashton Kutcher i «The Butterfly Effect» er han ikke, men det er ikke langt ifra. Judas Iskariot er et syn. I TV-kanalen ABCs utgave er Bibelens største forræder en flott, om enn noe stridbar type. Egentlig er han en antiromersk rebell, som mener at Jesus bør lede revolusjonen, men plages av følelsesmessig ustabilitet på grunn av en ulykkelig barndom, hans far ble korsfestet da lille Judas var åtte år.

Han vokser opp til å bli vinhandler og synes Jesus er dumsnill som gjør mirakler gratis. Å mette fem tusen mennesker på to fisker og fem brød kunne ha blitt en bra restaurantregning.

Jesus og Judas har et nært forhold i filmen. De «lekeslåss» slik at man mistenker de to vakre mennene for å tilhøre dem som George W. Bush vil omfatte av et grunnlovsfestet forbud mot å gifte seg. Jesus er vakker han også. Litt blondere i håret og med et betydelig mildere smil. Han ser ut som en California-student i store badehåndklær etter en lang dag på surfebrettet.

TIDSPUNKTET

for å lansere Judas er helt riktig. Jesu siste dager har vært først i det amerikanske nyhetsbildet lenge. Mel Gibson-filmen «The Passion of the Christ» topper kinoenes lister, og kontroversene rundt filmen har lenge preget avisspalter, talkshow og debattprogrammer. Hovedsak på alles lepper er dette: Hvem drepte Jesus? Intet uvesentlig spørsmål i New York City, den største jødiske by utenfor Israel. Det er selvsagt ekstra provoserende at den ortodokse katolikken Gibson går utenom det andre Vatikankonsilets erklæring om jødenes uskyld. Han gir romerne den praktiske skyld, mens jødene blir tildelt det indirekte og uformelle ansvaret for Jesu død på korset.