«ZARMINA»: En kunstner har tegnet Zarmina som er den første planeten forskerne har funnet utenfor vårt eget solsystem der liv slik vi kjenner det kan trives. Foto: Zina Deretsky, National Science Foundation
«ZARMINA»: En kunstner har tegnet Zarmina som er den første planeten forskerne har funnet utenfor vårt eget solsystem der liv slik vi kjenner det kan trives. Foto: Zina Deretsky, National Science FoundationVis mer

Endelig: Nå har forskerne funnet en beboelig planet

Og der går solen aldri ned.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): I 1995 fant forskerne den første planeten utenfor vårt eget solsystem. Siden den gang har de jaktet med stadig mer avanserte teleskoper etter planeter der liv slik vi kjenner det kan trives.

Forskerne har funnet over 500 planeter utenfor solsystemet vårt med ugjestmilde boforhold, men i går ble det klart - jakta er over.

Den første planeten med levelige temperaturer er funnet, den heter Gliese 581g og går i bane rundt stjerna Gliese 581. Uoffisielt navn på planeten er «Zarmina» etter kona til oppdager Steven Vogt, astronimiprofessor ved Sanat Cruz-universitetet i California.

Planeten ligger litt over 20 lysår unna oss. Et lysår er så langt lyset går på ett år. Det vil altså være en relativt langtekkelig affære å reise på besøk til den nyoppdagede planeten.

Tidligere har forskerne funnet fire planeter i bane rundt den lille stjerna, som kun har en tredel av massa til vår egen sol. Men ingen av planetene har hatt temperaturer som tillater liv slik vi kjenner det, inntil oppdagelsen av «Zarmina». Til gjengjeld ligger den den midt i blinken med tanke på avstand til stjerna, og dermed temperatur.

«Zarmina» er tre til fire ganger så tung som vår egen jordklode, dermed antar forskerne at den har en fast «jordskorpe» og har nok gravitasjonskraft til å ha en atmosfære. Temperaturen er slik at vann er flytende - som er kravet til liv slik vi kjenner det.

Interessant nok roterer «Zarmina» rundt sola si, Gliese 581, på samme måte som Månen roterer rundt vår egen planet. Dermed vender den samme siden av planeten mot sola hele tiden, mes den andre siden er i konstant mørke. På den «solrike» siden går altså solen «aldri ned» - om man kan bruke et slikt uttrykk.

Gjennomsnittstemperaturen på planeten er antatt å være mellom minus 31 og minus 12 grader Celsius, men da er «den mørke» siden regnet med. Temperaturene vil være langt triveligere på grensa mellom den mørke og den lyse siden.

- Jeg er ingen biolog, og jeg ønsker ikke å framstå som en heller. Men min personlige mening er at liv oppstår alle steder forholdene ligger til rette. Derfor mener jeg at sjanse for liv på planeten er 100 prosent. Jeg tviler ikke på det i det hele tatt, sier oppdager Vogt.