Endelig opera

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter hundre års kamp får landet en opera. Endelig. Det er all grunn til å glede seg over at operakunsten omsider får sitt eget hus i hovedstaden. Stortingsvedtaket i går kveld er en kulturpolitisk merkestein. 1,8 milliarder kroner skal brukes på kultur, det er historisk. Stedsvalget, Bjørvika eller Vestbanen, har preget operaplanene i de siste rundene. Midt i den heftige lokaliseringskampen må man ikke tape av syne det gledelige, at det blir bygd en opera.

  • Nettopp ønsket om å få til et vedtak er det som ligger bak valget av Bjørvika. Å plassere operaen der var ikke et flertallsønske i Stortinget. De 116 som stemte for Bjørvika var ingen enstemmig flokk. Regjeringspartiene valgte å sette prestisjen til side. Etter at Vestbanen hadde falt, stemte de subsidiært for Bjørvika. Dermed seiret Arbeiderpartiet, godt hjulpet av Fremskrittspartiet.
  • Carl I. Hagens parti stemte imot enhver opera, også imot det billigste Vestbane-alternativet, som de kunnet ha skaffet et flertall. Hagens disipler i stortingssalen i går kveld fant det aldeles urimelig at partiet indirekte skulle stilles til ansvar for valget av Bjørvika. Hadde de ikke et ryddig standpunkt og stemte konsekvent imot å bruke så mye av skattebetalernes midler? Jo, standpunktet er ryddig, men politikk er et spill og det muliges kunst. For et resultatorientert parti hadde det her vært mulig å spare 375 millioner kroner - av nettopp skattebetalernes midler.
  • Bjørvika er intet lettvint vedtak. Det er meget krevende å skulle bygge en opera og få til et miljø i trafikkmaskinen ved Oslo S. Vel ligger Oslos historiske røtter der, men det bærer området lite preg av i dag. Vi tror det er fullt mulig å gjøre Bjørvika og operaen til en attraktiv bydel. Det kan bli et levende kulturområde med boliger, kafeer og gallerier. Men det krever penger og tid. Enorme summer og mange år. Det er dette løftet man har valgt å gå løs på med en opera i Bjørvika.