Endelig på plass igjen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet er igjen til salgs i kiosker, supermarkeder og på dørene hos folk, og vi kan love at alt vil bli gjort for at våre lesere raskt skal registrere at såvel nyhetsdekning som kommentar og debatt er på plass på vanlig måte og til riktig kvalitet. Dagbladet ble rammet i en periode da vi opplevde stor oppmerksomhet om journalistiske nyskapinger. Våre lesere har vist at de setter pris på såvel det nye som det tradisjonelle i vårt tilbud, og første kvartal viser positive tall både opplagsmessige og økonomisk. Det er derfor også fra et bedriftsøkonomisk synspunkt beklagelig at avisen ble rammet av streik. At det publisistisk er uheldig, trenger vi knapt utdype. Også denne gang har streiken vist at de klassiske etermediene radio og tv og de nye, nettavisene, ikke gir den brede dekningen som allmennavisene gir. Avisenes største fortrinn, innsamlingen og distribusjon av nyheter, deres presentasjon av samkmenhenger og deres arena for debatt er viktig for et levende demokrati.

Streiken denne gang har imidlertid også vist at det er grenser for interessefellesskap internt blant motpartene. Dagbladet for sin del må konstatere at de to siste journaliststreikene i liten grad har berørt forholdet mellom vår bedrift og de ansatte. Feriekravet som stanset avisene for to år siden, var innfridd både i Dagbladet og i andre ledende aviser. Det partene nå er blitt enige om i pensjonsspørsmålet er det også uproblematisk for oss å innfri. Det er helt andre bedrifter som holder igjen. Samtidig er det vår avis, og Aftenposten og VG, som bærer de tyngste byrdene av en streik. I motsetning til andre aviser, innstiller vi den journalistiske virksomheten. VG og Dagbladet kommer ikke ut under streik, en naturlig følge av journalistenes nøkkelrolle i avisproduksjonen. Vi ønsker å verne om den redaksjonelle kvalitet, også i en slik nødssituasjon. Men dermed taper vi millioner hver dag, mens andre gir ut sine aviser. At det også på journalistsiden legges rene bedriftsøkonomiske hensyn til grunn når man bestemmer hvem som skal rammes og hvem ikke, mener vi også er uryddig. Slik det har vært denne gangen har journalistene i Dagsavisen, Vårt Land og Nationen av Oslo-avisene ikke vært i streik, av hensyn til den svake økonomi disse avisene har. Med andre ord: Dårlig drift og svak etterspørsel premieres.

Slik sett står vi i etterkant av streiken overfor noen sentrale utfordringer som også må berøre bedriftens forhold til de andre medlemmene i Mediebedriftenes Landsforening. Vi finner det naturlig at de interne drøftingene i tida framover må omfatte spørsmålet om vi er tjent med den organisasjonstilknytningen vi har nå eller om det kan tenkes andre måter å organisere tariffoppgjørene i avisbransjen på. Slike interessemotsetninger har vi forøvrig også registrert på arbeidstakersiden og vi finner det naturlig at også de tar en dedatt om disse forholdene. Organiseringen på begge sider i norsk arbeidsliv har vært en stor styrke for samfunnet og en sikkerhet for ryddige forhold i arbeidslivet. Men det forutsetter felles interesser om de helt sentrale og prinsipielle spørsmål innad i organisassjonene. Årets avisstreik har dessverre igjen avslørt at det er grunn til å spørre om dette gjelder lenger i avisbransjen. Streikens kostnader for dem som rammes sterkest er så store at vi for vår del må vurdere det i forhold til fordelene det organiserte fellesskapet gir.