Endelig sammen igjen
Her får Valeria en klem av onkelen sin. Hun innser at familien har klart å rømme fra Putins bomber – og at de er trygge etter tre døgn på flukt.
PRZEMIZL (Dagbladet): Røde i øynene og matte i fjeset strømmer ukrainerne ut av toget fra Kyiv, få sekunder etter at det med skrikende bremser har rullet inn på plattform fem på togstasjonen i Przemizl – helt øst i Polen.
Blant ukrainere i kø for å registrere seg hos polske myndigheter, frivillige som tilbyr skyss, politifolk og vakter og grupper med mennesker som sitter og ligger utslitt på gressplenen, får småbarnsmoren Valeria en klem hun har drømt om i tre døgn.
Gråtkvalt holder hun rundt onkelen, Vassel, som bor i Polen og har kommet for å ta imot den lille familien.
- Vi bor like ved flyplassen i Kyiv. Da de bombet flyplassen måtte vi rømme, sier bestemor Tatjana, som smilende ser Valeria tørke tårer og barnebarnet Timothy (6) leke på gresset. Han har allerede funnet en midlertidig kompis, med blide øyne og Paw Patrol-sekk.
- Jeg levde i Sovjetunionen da Ukraina og Russland tilhørte samme land. Men dette er noe annet. Putin er en syk, syk mann, sier Tatjana.
- Nå kjenner vi bare glede. Og lettelse.
- Hvordan forklarte dere minstemann at dere måtte flykte?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
