Hundrevis av frivillige har så langt bistått og vært i beredskap etter katastrofen i Gjerdrum, hvor flere hus er jevnet med jorden og mange er savnet etter et massivt jordskred.

Stein Teppen har vært frivillig i Røde Kors i en årrekke. Når Dagbladet når ham på telefon er han på vei inn til Ask sentrum for «å se til folka sine».

- Ble redd

Han var selv med på innsatsen onsdag morgen. I det de jobbet med å evakuere sykehjemmet i bygda, kom meldingen om et nytt skred.

- Man blir selvfølgelig redd når man får beskjed om at det går et nytt ras rett utenfor bygget, sier han.

Det blir mye venting på redningsmannskapene når skadestedet er såpass farlig som i Gjerdrum de siste dagene.

- For min del kjenner jeg på en avmakt, og man blir lei seg når man tenker på de som trenger hjelpa, sier han, og legger til:

- Samtidig må man redusere risiko, og vi kan ikke hjelpe til enhver pris. Vi har ingen frivillige å miste.

- Mange er engstelige

- Fant folk i live

Inge Murberg er operativ leder i Norske Redningshunder. Han har vært mye i Gjerdrum de siste dagene, og var også med på redningsarbeidet under jordskjelvet i Nepal i 2015.

Han kan se likheter mellom katastrofene.

- Der var det store bygninger som klappa sammen. Man håper jo at også de sammenraste byggene i Gjerdrum har luftrom der folk har klart å overleve, sier han.

Da han var i Nepal fant norske redningsarbeidere en kvinne i live fem dager etter skjelvet. Arbeidet foregår på samme måte i Gjerdrum som det gjorde der, sier han.

- Hunder gjorde markeringer, før brann og redning klipte seg inn.

Han kan imidlertid ikke huske å ha vært med på noe lignende her hjemme før.

- Jeg har vært med på mye i Norge, men dette er den eneste situasjonen som har eskalert så stort og med så mye ressurser, sier han, og avslutter:

- Man blir ydmyk av å være med på en så stor innsats, hvor så mange bidrar.

Ny person bekreftet omkommet

- Etiske dilemma

Erlend Aarsæther har vært frivillig i Norsk Folkehjelp i tjue år, og har vært med å koordinere innsatsen siden skredet på onsdag.

Han var også med under 22. juli, og på mottaket etter tsunamien i Thailand i 2004 da ofrene landet i Norge, flere av dem uten familiemedlemmene sine.

- Det er sterke inntrykk, men det kan ikke sammenlignes med noen som selv har vært utsatt for ulykke. Men det at dette føles meningsfylt og viktig, gjør at det er lettere å bære med seg i etterkant, sier han til Dagbladet.

Aarsæther sier at man i slike situasjoner «ender opp i etiske dilemmaer».

Starter søket i rasområdet: - Risikofylt aksjon

- Utsetter vi oss selv for for høy risiko er vi ikke i stand til å hjelpe, sier han, og fortsetter:

- Samtidig er det frustrerende å stå der og være nødt til å prioritere egen sikkerhet først når man kanskje kan redde et liv.

- Men de gode sidene overveier de negative, sier han.