VINNERE OG TAPERE: Endringene i kommuneøkonomien vil få følger landet rundt. Grafikk: Kjell Erik Berg / Dagbladet
VINNERE OG TAPERE: Endringene i kommuneøkonomien vil få følger landet rundt. Grafikk: Kjell Erik Berg / DagbladetVis mer

Endrer kommuneøkonomien og storbyene er vinnerne. Sjekk taperlista

Storbyene er de store vinnerne. Oslo får 160 millioner ekstra neste år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringspartiene og Venstre er nå enige om å fornye kommunenes inntektssystem slik at inntektene legger bedre til rette for den omstridte kommunereformen.

Det nye systemet, som offentliggjøres i ettermiddag, belønner større kommuner og oppfordrer til sammenslåing, slik kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ønsker.

Han oppfordrer norske kommuner til å vurdere sammenslåing, og gulroten er høyere statlige overføring av midler. Med det nye inntektsystemet er Oslo og resten av landets storbyer de store vinnerne: Hovedstaden får 160 millioner kroner i ekstra årlig tilskudd som følge av avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre. 

- Med det nye inntektssystemet sikrer vi gode og likeverdige tjenester i hele landet, samtidig som vi tilbyr flere og saftigere gulrøtter til kommunene som slår seg sammen. Kommuner som selv velger å være små skal ikke lenger belønnes for det, sier Helge Andre Njåstad, Fremskrittspartiet leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og legger til:

- Det gis mindre penger per rådhus og mer penger per kommune. 

Storbyseier De andre storbyene kommer også godt ut: Bergen får 65 millioner kroner mer neste år, Trondheim 41 millioner, Stavanger 27 millioner, Bærum 25 og Kristiansand 16 millioner ekstra i det nye systemet. 

I dag får alle kommuner 13,3 mill kr i basistilskudd som i hovedsak er til administrasjon, uavhengig av antall innbyggere i kommunen. I det nye inntektssystemet mister middels og store kommuner halvparten av dette tilskuddet. Det er bare kommuner hvor gjennomsnittsinnbyggeren har mer enn 25,4 kilometer til neste 5 000 innbyggere  som får beholde tilskuddet.

De andre kommunene, som utgjør flertallet, må akseptere at systemet reformeres etter nye fordelingsnøkler. Målet er å få en mer rettferdig fordeling av administrasjonspengene staten gir kommunene. 

Det nye systemet skiller skarpt mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper i driften av kommunen. I dag får Oslo i praksis 20 kroner per innbygger til administrasjon, mens lille Utsira får 66 000 kroner. 

- De små kan ikke sende regningen Framover må kommunen i større grad selv ta regninga for de de frivillige smådriftsulempene, dersom kommunen har hatt reelle muligheter til en kommunesammenslåing. 

Dermed vil mellomstore kommuner som ikke har slått seg sammen bli det nye inntektssystemets tapere. Hof, Siljan og Ørskog mister alle mer enn 6 millioner kroner neste år. Lardal, Fitjar, Hurdal, Samnanger og Leikanger mister rundt 5 millioner kroner hver. 

- Avtalen i Stortinget om et nytt inntektssystem klarer både å ta vare på distrikts-Norge og god distriktspolitikk samtidig som småkommuner i sentrale strøk ikke lenger kan sende regningen for å være små til alle andre, sier Njåstad.

Fristen for å søke kommunesammenslåing er 1. juli i år. Karin Andersen i SV mener denne nå bør forlenges.

- Nå er det nødvendig å forlenge fristen for kommunesammenslåing uten tap av inntekter, sier hun. 

- Det er ille at Venstre har gått med på så smålig og gjerrig pisk mot småkommuner. Dette  løser ett eneste utfordring for kommuner som sliter. SV avviser disse endringene og vil reversere disse. Å ta fra de små og gi til de store gir verken bedre velferd eller mer demokrati. Det som trengs er en kraftig økning av kommuneøkonomien og større tilskudd til vekstkommunene, slik SV foreslå, avslutter hun.  

FORNØYD MED ENDRINGENE: Helge André Njåstad i Frp.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FORNØYD MED ENDRINGENE: Helge André Njåstad i Frp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer