Krigen i Ukraina

Endrer taktikk:
- Terrorbombing

Russland skal den siste tida ha endret taktikk under krigen i Ukraina. En del av taktikken er å bruke iranske droner, som ekspert omtaler som «terrorbombing».

DRONER: Den siste tida skal flere iranskproduserte droner blitt brukt i russiske angrep mot Ukraina. Foto: Ukrainian military's Strategic Communications Directorate via AP / NTB
DRONER: Den siste tida skal flere iranskproduserte droner blitt brukt i russiske angrep mot Ukraina. Foto: Ukrainian military's Strategic Communications Directorate via AP / NTB Vis mer
Publisert

- Dette er ren terrorbombing, og det er det ordet statsminister Støre har brukt om disse angrepene siden lenge før jul, sier oberstløytnant ved Forsvarets høgskole, Geir Hågen Karlsen til Dagbladet.

Den siste tida har Ukraina blitt rammet av en rekke angrep med de iranskproduserte dronene Shahed-136, ofte omtalt som kamikaze-droner fordi de er lastet med eksplosiver og sprenger idet de treffer sine mål. Ifølge ukrainske myndigheter skal russerne ha bestilt 2400 droner fra Iran, skrev The Guardian i oktober.

Ifølge Ukrainas militære etterretning har Russland nylig begynt å endre taktikk i bombingen av Ukraina. De skal blant annet ha begynt å bruke ulike kombinasjoner av iranske droner, eldre missiler, ballistiske missiler og modifiserte S-300-missiler.

- Den største militære fordelen med dronene er at de er et forholdsvis billig alternativ til kryssermissiler. Det gjør at det totale antallet våpen som Russland kan sende mot mål i Ukraina øker betydelig, sier dosent i forsvarssystem ved Försvarshögskolan i Sverige, Hans Liwång, til Dagbladet.

Russerne skal angivelig endre taktikken på grunn av at de skal ha svært lave våpenlagre. Iran skal også være i gang med å hjelpe russerne med å bygge en dronefabrikk i Russland, skriver New York Times som siterer amerikansk etterretning.

Liwång sier at en dronefabrikk kan ha fordeler for Russland, nå som de angivelig har flere mangler på våpen.

- En dronefabrikk vil ytterligere øke Russlands kontroll over antall produserte droner, kanskje også til en enda lavere pris, sier Liwång.

- Gjør situasjonen veldig vanskelig

Natt til 1. januar skal de ukrainske styrkene ha skutt ned 45 iranskproduserte droner, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, gjengitt av Reuters. Det var tredje natta på rad at Russland angrep sivile.

30. desember ble flere steder i Ukraina angrepet med det som angivelig var 16 iranske droner. Ingen skal ha blitt skadd i angrepene, ifølge det ukrainske militæret, gjengitt av BBC.

- Særlig byene er utsatt for drone- og missilangrep, som gjør at strøm, varme og vann forsvinner. Selv om ukrainske myndigheter jobber knallhardt med å reparere og få ting opp igjen, så er det klart at det gjør situasjonen veldig vanskelig for befolkningen, sier Geir Hågen Karlsen.

ANGREP: Dronene skal ha blitt brukt i angrep en rekke steder i Ukraina. Her fra et angrep i Kyiv 17. oktober. Foto: Reuters / Gleb Garanich / NTB
ANGREP: Dronene skal ha blitt brukt i angrep en rekke steder i Ukraina. Her fra et angrep i Kyiv 17. oktober. Foto: Reuters / Gleb Garanich / NTB Vis mer

- Nyttige for hverandre

Angrepene på tampen av fjoråret er ikke første gang Russland blir beskyldt for å benytte seg av iranske droner under krigen i Ukraina. Det ble de også blant annet beskyldt for i oktober, da en rekke droner angrep ukrainske byer.

Til tross for at Shahed-136-dronene inneholder en relativt liten mengde sprengstoff på mellom 15 og 30 kilo, er de likevel sett på som svært nøyaktige for å treffe målene sine, ifølge Washington Institute. Det er anslått at den maksimale rekkevidda til dronene er et sted mellom 1600-2570 kilometer, skriver Newsweek.

Geir Hågen Karlsen mener Iran av flere grunner vil bistå russerne med droner.

- De får sikkert annen teknologi og våpen i bytte fra russerne. De får kanskje etterretning, tilgang på for eksempel satellittetterretning og andre ting som kan være nyttige for dem i krigen de fører og engasjerer seg i i Midtøsten, sier Hågen Karlsen, og legger til:

- Disse to partene som nå står på verstinglista til Vesten er selvfølgelig nyttige for hverandre.

OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen mener Iran og Russland er nyttige for hverandre. Begge landene er iført en rekke sanksjoner fra Vesten. Foto: Knut Støvne / Forsvaret
OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen mener Iran og Russland er nyttige for hverandre. Begge landene er iført en rekke sanksjoner fra Vesten. Foto: Knut Støvne / Forsvaret Vis mer

Deler fra Vesten

Russland skal ha begynt å motta dronene fra Iran i august i fjor. De fleste av dronene skal ha blitt produsert med en rekke vestlige komponenter, og skal være produsert i 2020 og 2021, skriver New York Times.

Det er uklart hvordan Iran har fått tilgang til vestlige komponenter for å produsere dronene, på tross av at Iran er iført en rekke sanksjoner fra vestlige land.

En av grunnene kan være at delene som brukes i dronene spres over hele verden, og kan for eksempel bli solgt til Iran fra et tredjeland.

- Mens det helt sikkert ville vært ulovlig for amerikanske selskaper å overføre delene direkte til Iran for denne type bruk, så er det ganske enkelt at delene overføres til et tredjeland, og at det deretter blir overført til Iran, for eksempel, forteller professor i internasjonal historie, Chris Miller, til New York Times.

I september kunngjorde Biden-administrasjonen at de ville innføre nye sanksjoner mot det iranske selskapet som produserer dronene. Tidligere har både Storbritannia og EU innført sanksjoner mot selskapet.

ANGRIPER ODESA: Russland har trappet opp droneangrepene mot Odesa-regionen med iranske droner. Video: Telegram / Twitter / Ukrainas operasjonskommando sør. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Mye skade

Hans Liwång forteller at dronene stort sett kan sammenliknes med radiostyrte fly, men at de styrer seg selv mot en forhåndsbestemt posisjon ved hjelp av satellittnavigasjon.

- På ubeskyttet infrastruktur som vanlige bygg, kraftstasjoner og liknende kan de gjøre mye skade. På militære beskyttede installasjoner er effekten vanligvis begrenset, sier Liwång.

Lars Peder Haga, Russland-forsker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, fortalte til Dagbladet i oktober at dronene flyr ganske sakte, og skal i prinsippet ikke være vanskelige å skyte ned.

FORSVAR: En soldat fra Ukrainas nasjonalgarde bruker et maskingevær for å skyte ned droner i Mykolaiv 9. november. Foto: Vladimir Sindeyeve / NurPhoto / Shutterstock / NTB
FORSVAR: En soldat fra Ukrainas nasjonalgarde bruker et maskingevær for å skyte ned droner i Mykolaiv 9. november. Foto: Vladimir Sindeyeve / NurPhoto / Shutterstock / NTB Vis mer

Til tross for det klarer ikke Ukraina å skyte ned alle dronene - ifølge Ukrainske myndigheter blir 85 prosent av dronene skutt ned, skriver BBC.

Haga sier problemet er at veldig mange droner sendes ut samtidig.

- De metter luftvernsystemene. Disse systemene er også stilt inn til å oppdage mål som beveger seg saktere, slik at de ikke skal ta fugleflokker, for eksempel, sa Haga.

For Ukraina koster det dem også ammunisjon fra luftforsvaret for å skyte ned dronene, forteller Liwång.

- Dronene er noe lettere å skyte ned enn mer potente militære våpen som kryssermissiler, men de må fortsatt skytes ned. Å skyte ned dronene koster Ukraina våpen og forbruker dermed ammunisjon og våpen som ellers hadde vært behov for å bruke til annet luftforsvar, sier Liwång.

Instruktører til Krim

Iran har nektet for at de har levert våpen til Russland gjennom krigen i Ukraina. De har imidlertid uttalt at de har levert et «lite antall» droner til Russland før krigen i Ukraina.

Ifølge talsperson for det amerikanske sikkerhetsrådet, John Kirby, skal iranske instruktører angivelig vært på Krim for å bidra med trening og opplæring til bruk av våpenet til russiske styrker. De skal imidlertid ikke ha styrt våpenet selv.

- Teheran er nå direkte engasjert på bakken og gjennom forsyningen av våpen, som dreper sivile og ødelegger sivil infrastruktur, sa Kirby i oktober, ifølge The Guardian.

Bildet viser en iranskprodusert drone over Kyiv 17. oktober i fjor. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB
Bildet viser en iranskprodusert drone over Kyiv 17. oktober i fjor. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB Vis mer

- Blitt stadig flinkere

Ukraina har siden krigen brøt ut 24. februar fått massiv våpenstøtte fra Vesten, blant annet det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS. Geir Hågen Karlsen påpeker at NASAMS kanskje er et av de beste i verden i sin klasse.

Han mener imidlertid at andre våpensystemer trengs for å skyte ned de iranske dronene.

- Man trenger gjerne litt enklere systemer med kortere rekkevidde. Shadid-dronene kan nærmest sammenliknes med et lite propellfly som flyr i lav høyde med lav hastighet. Du vil helst ikke bruke et luftvernmissil, som er veldig avansert for å skyte ned en enkel drone, sier Hågen Karlsen.

Han mener maskinkanoner i stedet er et bedre alternativ. Disse har et kaliber på 20 mm og mer, og der granater brukes som ammunisjon.

Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug sier til Dagbladet at en stadig større prosentandel av både russiske missiler, raketter og kamikaze-droner har blitt skutt ned den siste tida.

- Det er en kombinasjon av at ukrainerne har blitt stadig flinkere, og selvfølgelig at de har gått inn en god del moderne luftvern, sier Dalhaug til Dagbladet.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer