Endrings- smerte

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag kunne Dagens Næringsliv melde at VG faller sterkt i opplag. Ifølge avisa har VG enkelte uker i høst solgt mer enn ti prosent mindre enn i fjor. Etter at VG i fjor bare sank to prosent, peker kurvene nå igjen bratt nedover. Her i Dagbladet kan vi bare si at vi vet hvordan det føles. Også Dagbladets opplag har vært i kraftig fall de siste åra. Her har Dagbladet som vanlig vært alltid foran. Men vi er ikke alene. Nedgangen reflekterer en internasjonal trend. Papiravisenes opplagstall synker. Løssalgsavisene synker mer enn abonnementsavisene. Best klarer nisjeavisene og lokalaviser seg. Nå er abonnementsavisenes inntektsgrunnlag også truet. Den økonomiske krisen verden rammes av varsler nedgangstider. Det rammer alltid annonsemarkedet. Derfor lager nå Aftenposten igjen spareplaner og planlegger nedskjæringer. Avisa vil få følge av flere.

Bildet er ikke bare mørkt. Økt nettbruk gir økt nettannonsering og en profesjonalisering av annonsemarkedet på nett. Men en generell nedgang i annonsering vil også ramme nettet. Ingen trær vokser inn i himmelen, og på nett møter mediene også nye konkurrenter om annonsekronene. På lengre sikt er det derfor grunn til bekymring. Fortsatt nedgang i papiravisenes opplag vil true økonomien i både nyhetsdekning og debatt. Mangfoldet i vår medieflora er en demokratisk nødvendighet, som finansieres i markedet. Reduseres lønnsomheten, vil mangfoldet reduseres og kvaliteten kunne synke. Fragmenteres offentligheten i spesialiserte nisjemedier, mister vi noe av vår felles offentlige arena.

Endringene i medieverden skjer raskt. Ny teknologi har fått lesere og seere til dramatisk å endre sine medievaner. Nå er det opp til mediehusene å forandre sine forretningsmodeller, for å tilpasse seg brukernes nye vaner. De neste få åra vil mediebransjen derfor endre seg like dramatisk som brukernes vaner allerede har forandret seg. Vi lever i spennende tider.