Energirevolusjon

Regjeringen vil bruke rundt ti milliarder kroner de neste åtte åra på forskning og utvikling av ny og ren energi. Pengene skal brukes til å utvikle hydrogen som kraftkilde og drivstoff. Inn under satsingen finnes også løsningen til CO2-frie gasskraftverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter det Dagbladet erfarer er dette hovedpunktene i det regjeringsoppnevnte Ap-LO-utvalgets rapport, som legges fram med det første.

Ennå er ikke alt klart, men Dagbladet får opplyst at vi snakker om en svært stor satsing både fra statens - og norsk industris - side for å stå best mulig rustet når Kyoto-protokollens tøffe krav til lavere klimautslipp for alvor begynner å rulle i år 2012.

Blant selskapene som har deltatt i dette arbeidet er Norsk Hydro, Aker Maritime og Kværner. Tidligere styreleder i NSB og ved Oslo Børs, Arent M. Henriksen, leder utvalgets arbeid.

Et av premissene for utvalget er LO-kongressens vedtak om at ti prosent av vår naturgassproduksjon i år 2010 skal brukes i Norge. Det innebærer en femdobling fra i dag.

Industriutvikling

Miljøet står sentralt i regjeringens store satsing, men dette er like mye å legge til rette for en ny industrirevolusjon i Norge.

Pengene skal forvaltes direkte til verdiskapning og utnyttelse av norsk naturgass, lyder omkvedet fra deltakerne i arbeidet.

Her forenes petroleumentusiastenes interesser med miljøvernernes. Inn under satsingen ligger også produksjon av forurensningsfri gasskraft.

Utvalget peker på at norsk naturgass må føres ikke bare til et eller to sentra. Man ser for seg en stor utbygging av ledningsnettet for gass til en lang rekke steder landet rundt. Der skal man kunne ta gassen i bruk mest mulig miljøvennlig.

Når man tar CO2 ut av naturgass, sitter man igjen med ren hydrogen. Og hydrogen er stikkordet for regjeringens satsing. CO2 kan erstatte de store mengdene med naturgass som i dag brukes til trykkstøtte ved produksjon på soklene.

- Fornuftig

Bellona har stått sentralt blant premissleverandørene. Leder Frederic Hauge mener det er en industriell revolusjon.

- Dette er framtidas energisatsing. Fram til i dag har lite vært gjort, men når regjeringen nå vil bruke inntil ti milliarder kroner på forskning og utvikling, kan dette få stor betydning for norsk næringsliv i framtida, sier Hauge som ser for seg etydelige miljøgevinster i framtidas hydrogensamfunn.

Ved å erstatte gass med CO2 som trykkstøtte, får man også en pris på renset CO2 fra gasskraftverkene. Slik blir det kommersielt interessant å rense gass ved gasskraftproduksjon. Samtidig kan man også få i stand en storproduksjon av hydrogen, blant annet til biler.

Gasskraftsaken

  • 29. februar i fjor ba et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité regjeringen Bondevik omgjøre SFTs utslippstillatelser slik at bygging av gasskraftverk kunne starte.
  • 7. mars sådde regjeringen tvil om lovgrunnlaget for flertallets forslag. Ap og Høyre påla regjeringen å snarest komme med forslag til endring av forurensningsloven.
  • 9. mars svarte Bondevik at Stortinget måtte vedta at loven ikke ble svekket som miljøpolitisk virkemiddel.
  • Ap og Høyre avviste ultimatumet. Bondevik gikk av, Stoltenberg overtok.

<B>MILJØ-JENS:</B> Jens Stoltenberg gjør miljøspørsmål til en av Ap's viktigste valgkampsaker.