Engler - de fins

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg er 55 år. Og har jobbet som journalist siden jeg var 33, de siste 16 år som frilanser.

Men jeg er ikke en helt vanlig journalist, ikke alltid.

En stund var jeg også en flittig bidragsyter til bladet Alternativt Nettverk, nå Visjon. Og har skrevet en bok, VEIVISERNE, som ble utgitt i 2002. Jeg prøver å fortelle at jeg er alternativ, i den forstand at jeg prøver å formidle hjelp til den som ber om det. Den delen av meg vet jeg har alltid vært til stede.

Men jeg liker ikke karakteristikken healer om meg selv. Jeg foretrekker å si at ”jeg prøver å hjelpe”. Og det kan jo være alt fra å ta en telefon til skattefuten for en annen, til å felle av sokkehælen for en som ennå ikke behersker strikkekunsten helt perfekt, skrive et brev til kommunen for en som ikke er skrivefør. Eller ”koble” meg på, la oss her si; ”Märthas engler” og be dem se litt nærmere på den syke som kanskje også ber om hjelp.

Märtha, prinsessen, har startet engleskole. Hun skal lære andre å få kontakt med engler. Det er greit og jeg håper hun får det til og at tilbudet svarer til elevenes forventning. Men jeg føler dyp og ekte omsorg for henne, for naivt har hun startet med denne skolen. Hun burde ha ventet og vinklet det på en annen måte hvis hun på liv og død skulle starte med noe. Prinsessen er langt fra klar over hva hun har gitt seg i kast med.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer