Enige om å vedta EU-grunnlov

EUs toppledere er enig om å vedta unionens første konstitusjon innen midten av juni. Gjennombruddet kom under EU-toppmøtet i Brussel torsdag kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-lederne er enige om å gjenoppta forhandlingene om grunnloven, etter at samtalene havarerte under et toppmøte i Brussel før jul.

EU-landene er enige om at siste frist for enighet er EU-toppmøtet 17. til 18. juni. Det sier den irske statsministeren Bertie Ahern, som leder EU dette halvåret.

- Det er fortsatt mye arbeid å gjøre. Men det er en sterk vilje til å finne løsning. Vi ønsker en avtale jo tidligere jo bedre, sa Ahern under en pressekonferanse i Brussel.

- Det vil hjelpe et utvidet EU til å fungere bedre og gjøre mer for innbyggerne, og det er det viktigste, sa den irske EU-sjefen.

Både det irske EU-formannskapet og andre EU-land ønsker en enighet om konstitusjonen før valget til nytt EU-parlament, som holdes 10. til 13. juni. Men land som Frankrike og Storbritannia er skeptisk til å inngå en grunnlovsavtale før EU-valget, fordi det kan påvirke valgresultatet.

Enklere EU

Forslaget til konstitusjon samler alle EU-traktater i ett dokument og forbereder unionen på utvidelsen fra 15 til 25 land.

EU-grunnloven foreslår at EU får en ny president og en egen utenriksminister, og styrker makten til det folkevalgte EU-parlamentet. For første gang etableres også en formell «nødutgang» for land som ønsker å melde seg ut av EU.

Grunnloven skal etter planen gjøre EU mer «demokratisk, oversiktlig og effektivt» og gjøre EU-prosjektet mer forståelig for folk flest.

Men store EU-land strides om maktfordelingen i EUs besluttende organ, Ministerrådet. På den ene siden står Spania og Polen, på den andre Frankrike og Tyskland.

Det overraskende spanske valgresultatet skapte en helt ny situasjon i grunnlovsforhandlingene. Landets nye sosialdemokratiske regjering har varslet kompromissvilje.

Torsdag sa den polske utenriksministeren Wlodzimierz Cimoszewicz at heller ikke han ikke ville utelukke kompromissalternativer.

Maktkamp

Maktstriden i EU handler om fordelingen av makt i EUs ministerråd etter utvidelsen 1. mai.

I forslaget til EU-grunnlov foreslås et nytt hovedprinsipp for å effektivisere beslutningsprosessen i Ministerrådet: Dobbelt flertall. Denne oppfinnelsen innebærer at vedtak kan fattes om det støttes av et flertall av EU-landene, som samtidig representerer 60 prosent av EUs befolkning.

Spania og Polen har nektet, fordi det vil svekke deres innflytelse i forhold til dagens avtale.

Et kompromiss går ut på at flertallsbeslutninger kan bli tatt i EUs råd med støtte fra 55 prosent av landene, som representerer 55 prosent av befolkningen.