HOPPENDE GLAD: Michal Kurtyka, president for klimatoppmøtet, slipper jubelen løs etter to lange uker, og 30 timer med forhandlinger på overtid. Foto: Kacper Pempe / Reuters / NTB Scanpix
HOPPENDE GLAD: Michal Kurtyka, president for klimatoppmøtet, slipper jubelen løs etter to lange uker, og 30 timer med forhandlinger på overtid. Foto: Kacper Pempe / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Enighet etter nervedrama et døgn på overtid

Klimatoppmøtet i Polen er blitt enige i det viktigste møtet siden Parisavtalen. - En historisk beslutning, sier Ola Elvestuen.

KATOWICE (Dagbladet): Over et døgn på overtid ble de 197 landene representert på klimatoppmøtet i Katowice i Polen nettopp enige, etter to uker med knallharde forhandlinger.

- Vi har tatt et stort steg mot å nå ambisjonen i Parisavatalen, en ambisjon som vil gjøre at våre barn og barnebarn kan se at deres foreldre og besteforeldre tok det riktige valget, sa den polske presidenten for klimatoppmøtet, Michal Kurtyka, da han åpnet møtet halv ti i kveld.

- Dette har ikke vært lett, og er i en skjør balanse, sa han.

Siden i går ettermiddag har toppmøtet vært på overtid. Den avgjørende samlingen der alle partene samles er blitt utsatt en rekke ganger siden klokken 04 natt til lørdag.

De siste timene har enkelte utslitte deltakere på klimatoppmøtet sovet i gangene, mens andre har sittet urolig og forsøkt å få tiden til å gå.

- Sist natt var en lang natt, og det har vart hele dagen, Kurtyka.

Elvestuen: - Historisk

- Nå er Parisavtalen fullstendig. Dette er en historisk beslutning, sier en opprømt Ola Elvestuen, klima- og miljøminister, til Dagbladet i Katowice.

FORNØYD: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Norges forhandlingsleder Henrik Eriksen. Foto: Jo Randen / KLD / NTB Scanpix
FORNØYD: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Norges forhandlingsleder Henrik Eriksen. Foto: Jo Randen / KLD / NTB Scanpix Vis mer

- Vi har lagt grunnlaget for en helt nødvendig forsterket klimapolitikk i verden. Nå starter hovedjobben, nemlig at landene forsterker sin innsats og hindrer en global oppvarming på over 1,5 grader, sier han.

Brasil har blokkert

Kilder i forhandlingene sier til Dagbladet at uenighet om reglene for handel med utslippskvoter har vært der det har stått i stampe i hele dag.

Brasil skal ha nektet å føye seg for resten, og har presset på for det mange andre land, inkludert Norge, ser på som løsere regler.

Handel med utslippskvoter, som i praksis er å betale andre land for å gjøre utslippskutt som du selv kan bokføre i ditt eget «klimaregnskap», er et teknisk og komplisert område av klimapolitikken.

Tidligere har systemer for kvotehandel hatt svakheter som blant annet har ført til at kvoter er blitt talt flere ganger. Det er dette mange land nå vil sikre seg mot at skjer igjen.

Løsningen på det som i løpet av dagen er blitt omtalt som en «stand-off» med Brasil, ble til slutt å skyve hele diskusjonen om kvotehandel fram til neste klimatoppmøte, som skal avholdes i Chile i 2019.

«Regelboka» og større utslippskutt

Klimatoppmøtet i Polens to viktigste oppgaver har vært å bli enige om «Regelboka» for Parisavtalen, og å legge et grunnlag for at verdens land øker sine ambisjoner for utslippskutt.

Begge deler regnes som avgjørende for at verden skal klare å nå Parismålene.

Et viktig punkt for mange vestlige land har vært at alle skal følge de samme reglene for hvordan utslippskutt måles og rapporteres. Dette skal gjøre det lettere å ha oversikt over hvordan arbeidet med å kutte utslipp går.

Samtidig har mange u-land ønsket et eget og løsere regelverk, som tar hensyn til at de har knappere ressurser og vil ha problemer med å følge de samme reglene som rike land.

Elvestuen fornøyd

Her kom klimatoppmøtet til et kompromiss der det blir et felles regelverk, men som samtidig gir en viss fleksibilitet for fattige land.

Ifølge Climate Change News, innebærer avtalen at fattige land som ikke greier å følge standardene, må forklare hvorfor og legge en plan for å få det til.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som har hatt en sentral rolle i forhandlingene på dette punktet.

- Ut fra de forhandlingene vi leda, så er dette veldig bra. Vi har ett regelverk, med fleksibilitet som er grunnlaget i Parisavtalen, og har avslutta en uenighet som har vært der i 25 år, sier Elvestuen til Dagbladet.

Kontrovers om klimarapport

Et særlig vanskelig punkt i forhandlingene har vært å få med land som USA, Kuwait, Russland og Saudi-Arabia på å legge til grunn 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel i det videre arbeide i årene som kommer.

Rapporten slår fast at dersom den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, i stedet for to grader, vil en lang rekke potensielt katastrofale konsekvenser av klimaendringene unngås.

Dersom det skal være mulig, skriver klimapanelet, må verdens utslipp av CO2 reduseres med 45 prosent innen 2030.

USA og de tre andre landene skapte sterke reaksjoner sist helg, da de nektet å «ønske rapporten velkommen».

I det siste tekstutkastet som ble presentert under klimatoppmøtet, «anerkjennes» arbeidet til FNs klimapanel og det «inviteres» til å bruke innholdet i rapporten i videre diskusjoner.

En setning som viser til hva Klimapanelet sier at må være verdens samlede utslipp av CO2 i 2030 dersom 1,5-gradersmålet skal nås (25-30 gigatonn), har imidlertid blitt strøket fra teksten som forelå i går.

-Trump-administrasjonen blokkerte

- Det som står om rapporten er langt fra å reflektere hvor viktig den er, sier Jennifer Morgan, internasjonal direktør for Greenpeace, til Dagbladet.

- Teksten demonstrerer ikke at du har 195 land som synes den bør være mye sterkere representert her, og jeg mener Trump-administrasjonen under dette møtet hindret en sterkere referanse. Når det er sagt, så betyr ikke det at ikke alle skjønner hva som faktisk står i rapporten, og de må nå handle ut fra den, sier hun.

- Stoler du på at resten av verdens regjeringer vil handle i tråd med funnene i rapporten?

- Jeg stoler på verdens befolkning. Det som gir meg håp er at jeg ser folk som er ute og krever handling. Fram mot dette møtet virket det som det er mer og mer frustrasjon blant folk som nå er klare til å gjøre noe. Jeg tror det er dem som gjør at vi snur dette i riktig retning, sier Morgan.

Må skjerpe klimamål i 2020

Det neste viktige steget mot å nå Parismålene, er at verdens land må skjerpe sine klimamål og melde dem inn til FN i 2020.

- Det er ingen som er fullstendig fornøyd med regelboka, men det er et viktig steg, sier Christina Figueres, tidligere klimasjef i FN i en pressemelding.

- Grunnlaget for reglene er fortsatt Parisavtalen, som er like sterk som alltid. Det neste året blir kritisk, sier hun og viser til forventningen om at alle land skal skjerpe sine mål innen 2020.

Norge er blant landene som allerede signalisert at vi kommer til å gjøre det, men Ola Elvestuen vil foreløpig ikke si noe konkret om hvor mye.

Foreløpig styrer verden mot en katastrofal oppvarming på tre grader.