Enighet om Haag-domstolen

New Sikkerhetsrådet i FN godkjente fredag USAs kompromissforslag, som i praksis gir amerikanske soldater immunitet i FNs straffedomstol de neste tolv månedene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sikkerhetsrådet ga sin enstemmige støtte til kompromissforslaget, som var nødvendig for å fortsette FNs fredsbevarende operasjoner, blant annet i Bosnia.

Den nye avtaleteksten utsetter eventuell etterforskning og rettsforfølgning av amerikanske soldater som deltar i FNs fredsbevarende operasjoner, i tolv måneder. Avtalen gjelder også soldater fra andre land som ikke har ratifisert domstolens traktat.

Sikkerhetsrådet gir uttrykk for at resolusjonen sannsynligvis blir fornyet, men forplikter seg ikke til det.

- Vi mener dette er en trist dag for De forente nasjoner, sa Canadas FN-ambassadør Paul Heinbecker etter at resolusjonen ved vedtatt.

- Vi er uhyre skuffet over resultatet. Slik vi ser det er det ikke Sikkerhetsrådets oppgave å fortolke traktater som er blitt forhandlet fram i et annet forum, sa han.

Ifølge Heinbecker åpner traktaten fra 1998 bare for inngripen fra Sikkerhetsrådet hvis fred og sikkerhet settes i fare internasjonalt.

- Vi mener at dette ikke er tilfelle denne gangen, sa Heinbecker, som sørget for at flere titall land fikk si sin hjertens mening om USAs posisjon i forkant av Sikkerhetsrådets vedtak.

USAs FN-ambassadør, John Negroponte, var sånn passelig fornøyd med det endelige vedtaket, som hadde utgangspunkt i et amerikansk kompromissforslag.

- Den gir oss en grad av beskyttelse det neste året, sa Negroponte, og understreket samtidig at USA «aldri» vil slutte seg til domstolen.

Opprinnelig ville USA at landets soldater skulle ha immunitet fra domstolen på permanent basis. Som pressmiddel la USA ned veto mot fornyelse av mandatet til FN-styrken i Bosnia. Det var startskuddet til hektiske uker med diplomatisk aktivitet på høyt plan.

Rett etter at kompromissforslaget var vedtatt, fornyet Sikkerhetsrådet FN-mandatet i Bosnia og en mindre styrke på øya Prevlaka, som ligger mellom Kroatia og Jugoslavia.

Phillipe Kirsch, som har ledet en canadisk kommisjon for domstolens arbeid, stiller spørsmål ved om Sikkerhetsrådets innblanding i domstolens arbeid egentlig er lovlig. Han mener domstolen, hvis den vil, kan ignorere endringer i traktaten som innføres gjennom en bakdør, i dette tilfellet Sikkerhetsrådet.

- Sikkerhetsrådets rolle i dette tilfellet er diskutabel og kan komme i strid med prinsippet om likhet for loven, mener Kirsch.

Muligheten for at FN-soldater skulle bli stilt for retten i Haag, beskrives likevel av de fleste som relativt hypotetisk. Domstolen skal bare gripe inn når landene selv ikke stiller de mistenkte til ansvar for sine handlinger.

Den amerikanske motstanden oppfattes først og fremst som ideologisk. Konservative amerikanere ønsker ikke å svekke supermaktens suverenitet.

- Denne resolusjonen handler mest om hva som foregår inne i hodet på folk i Washington. I praksis vil det aldri bli noen sak mot FN-soldater, men resolusjonen beroliger Washington, sier en høytstående diplomat.

Likevel var skepsisen til kompromissforslaget stor, og det var bare motvillig at de andre landene ga sin støtte til USA. Mexico, som er en av domstolens fremste forsvarere, ble overtalt i siste øyeblikk. 76 nasjoner har ratifisert domstolens traktat, som hittil er underskrevet av 139 land. USAs president George W. Bush trakk tilbake underskriften til hans forgjenger Bill Clinton.

(NTB)