For et drøyt år siden ble aksjene i selskapet omsatt for hele 490 kroner. Nedturen er med andre ord på hele 99 prosent. Av alle sammenbrudd i telekom-sektoren står Enitel i en særstilling: Mens de luftige dot.com-selskapene stort sett har vært like luftige hele tiden, er Enitels historie en helt annen.

Kraftledninger

Eventyret startet i 1997 da Statnett og Telia ble enige om å utvikle et konkurrerende telenett i Norge.

Det skulle skje ved at Statnett og 29 andre norske kraftleverandører omskapte kraftledninger til telenett ved å spinne fiber rundt dem. Telia og andre telekom-selskap skulle så leie linjene.

Investeringen ble anslått til 800 millioner kroner. Telias plan var å gå tungt inn i det norske telemarkedet når det ble åpnet for konkurranse 1. januar 1998.

Statnett på sin side så for seg et helt nytt forretningsområde ved at 9.000 kilometer kraftlinjer i tillegg ble telelinjer.

I tillegg la Telia og Enitel gjennom sitt selskap NorSea Com ned fiberoptisk kabel fra Norge via oljeinstallasjonene til England.

Vyene var med andre ord store.

På børs

Sommeren 1999 besluttet Enitel å gå på børs. Med en overtegning på 200 prosent ble selskapet raskt verdsatt til nærmere 2 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Investeringene i det nye nettet fortsatte, men inntektene kom ikke like raskt. Gradvis gikk det opp for selskapets ledelse at Enitel var helt avhengig av at Telenors konkurrenter lyktes. Spesielt var det avgjørende at veksten i bredbånd-markedet ble betydelig.

Det kom derfor som et sjokk på selskapet da planene om en fusjon av Telia og Telenor ble lansert. EUs organer påla Telia å selge sin virksomhet i Norge, men det skremte likevel ikke ledelsen i Enitel. De kjøpte simpelthen sin potensielt største kunde.

To milliarder betalte Enitel for Telia Norge. Dermed var selskapet gått fra å være et rent telenett-selskap med utspring i energiverkenes kabelnett til å bli en helintegrert teleoperatør.

Det var ingen billig moro.

Mobil også

Men Enitel lot seg ikke skremme av den vanskelige virkeligheten. På nyåret i fjor lanserte selskapet planer for en milliardsatsing på å bli Norges tredje mobiloperatør. Selskapet meldte seg på i konkurransen om lisensene for å drive tredje generasjons mobiltelefoni, og fikk da også den fjerde og siste lisensen.

Men i telekom-sektoren skifter alliansene raskt. Da samarbeidet mellom Telia og Telenor sprakk, meldte etter hvert svenskene seg på ny som interesserte i det norske markedet. På mobilsiden kjøpte Telia NetCom samtidig som det ble tegnet kontrakt med Enitel om fasttelefoni.

De siste krumspringene fra Enitels side var satsingen på Broadband Mobile-selskapet. Da dette selskapet gikk konkurs for noen dager siden, førte det til to dager med 30 prosent fall i Enitels aksjekurs på Oslo Børs.

Tirsdag ble aksjen notert til 3 kroner og 77 øre.

Det kan bare bety at aksjonærene frykter en fullstendig nedskrivning av selskapets balanse kombinert med enda en aksjeemisjon.

Den vil mange kunne være interessert i. 9.000 kilometer med fiberoptisk kabel er tross alt mer verdt enn som så.

(NTB)