NÅ ER DET DAGS: I natt skal klokka stilles. Husker du hvilken vei? Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
NÅ ER DET DAGS: I natt skal klokka stilles. Husker du hvilken vei? Foto: Paul Kleiven / NTB scanpixVis mer

Enkel huskeregel gjør at du alltid vil huske hvilken vei klokka skal stilles

I natt er det sommertid, men skal klokka stilles fram eller tilbake?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når klokka stilles framover i natt, er den praktiske konsekvensen at påskeferien blir en time kortere.

Justervestene tror mediene mediene er mer opptatt av det enn folk flest.

 - Det er ikke mange henvendelser fra publikum om sommer- og vintertid, det er stort sett mediene som ringer meg, sier Harald Hauglin, ansvarlig for tid og frekvens hos Justervesenet til NTB.

- Kall meg tidssjef, legger han til.

Klokka 02.00 natt til søndag skal klokka stilles fram en time, og dermed blir den 03.00.

Det kan være noen sitter på et skjenkested og plutselig oppdager at det er slutt på kvelden.

Kanskje er noen litt trøttere søndag morgen enn ellers. Men Justervesenet opplever ikke at skifte til sommertid er noe stort tema for befolkningen generelt.

Enkel huskeregel I natt skal altså klokka skrus fram, mens den til høsten skrus tilbake - og vi «får» en time. Justervesenet selv har en huskeregel, som gjør at du resten av livet vil huske når du skal skru klokka fram eller tilbake.

For klokka skal alltid skrus mot sommeren.

— En huskeregel er denne: Ta utgangspunkt i at du ser fram til sommerferien, og at du dermed stiller klokken fram på våren. Om høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller dermed klokken tilbake, tipser Justervesenet.

Ingen god grunn
I Norge er det Helse- og omsorgsdepartementet som administrer sommertiden gjennom «Forskrift om sommertid», selv om det ikke har noen beviste fordeler helsemessig å skru klokka fram eller tilbake. En gang argumenterte man med at det var for å utnytte dagslyset bedre og dermed spare strøm. Men grunnen til at Norge har sommertid nå, er rett og slett at det er praktisk, fordi EU har det.

Svært mange har nå digitale klokker, telefoner, nettbrett og PC-er der tiden automatisk stiller seg framover eller bakover ved skifte mellom vinter - og sommertid. Kanskje legger de merke til at tiden avviker fra den på komfyren, klokka i bilen eller den analoge klokka på veggen. Hvis man blir usikker på hva klokka egentlig er, foreslår Hauglie å sjekke nettsidene til Justervesenet.

Sekundkrangel
Mens denne timen ikke skaper mye strid, er det desto mer diskusjon om skuddsekund. To ganger i året kunngjør Det internasjonale jordrotasjonsbyrået (IERS) om det skal komme skuddsekund natt til 1. juli.

Tiden holdes da tilbake et sekund eller skyves fram, noe som for eksempel kan skape mye trøbbel for datasystemer rundt omkring. Årsaken til reguleringen er at jorda roterer uregelmessig, noe som synes ved bruk av målesystemer med veldig nøyaktig tid.

- Vi hadde skuddsekund i fjor, men skal ikke ha i år. Det er sånn omtrent hvert tredje år, opplyser Hauglin.

Skuddsekund sørger for at klokketiden UTC er i takt med jordrotasjonen, slik at sola alltid står i sør ved nullmeridianen i Greenwich klokka 12:00:00 UTC.

Det kan synes mye styr for et lite sekund, men over tid kan det bli et avvik. I 2010 vil det for eksempel ha blitt to minutter, uten noen justering.

Spørsmålet om å avskaffe skuddsekund har vært utredet i en rekke internasjonale organer siden år 2000, men har vist seg så betent at en avgjørelse har vært utsatt en rekke ganger. Briter er for eksempel sterkt imot at soltiden i framtiden skal avvike fra nullmeridianen i Greenwich.

(NTB).

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram